Sykefravær og Det Ytre Rammeverket

Illustrasjon: "Modern Cityscape", S. R. Galåen

Arbeidstilsynet og forskere som Arnstein Mykletun har i utgangspunktet gode forklaringer på hvorfor sykefraværet har økt, spesielt for kvinner, ut i fra hvordan arbeidslivet og yrkesdeltakelsen har utviklet seg. Det er allikevel et annet aspekt som muligvis begynner å skinne igjennom. Kan økt sykefravær være et tegn på at flere aspekter ved det moderne samfunnet påvirker folks helse negativt?

Ser man for seg hverdagen til mennesker for noen hundre år tilbake, så handlet det i stor grad om fysisk arbeid hjemme på gården, i skogen eller ute på havet. Noe byttehandel foregikk ved markedene og havnene i mer sentrale strøk. Avstandene opplevdes store, og folk reiste via landeveier til fots, i hestevogn eller rodde i båt. Kårene var trangere, men der var en mer direkte kobling mellom natur og mennesket. Overforbruk, rovdrift og forurensing ville vært absurde begrep.

Maleri: "En Sommerdag" (utsnitt), Hans Dahl, ca 1930

Det moderne samfunnet, og spesielt storbyene, kan noe pessimistisk sees på som en krysning mellom et kjøpesenter, en fornøyelsespark og et åpent fengsel. I det store og hele så er vi trygge, vi er underholdt og har tilgang til praktisk talt alt vi trenger. Allikevel, de fysiske rommene er innskrenket og det visuelle blir stadig erstattet med illusjoner. Overforbruk, rovdrift og forurensing er en realitet.

Omgivelsene man befinner seg i er konstruerte og kunstige. I løpet av en hel dag har man kanskje sett noen glimt av natur – om i det hele tatt. Sannsynligvis har en voksen i hverdagen vært i en leilighet, i støyete trafikk, mellom høye bygninger, i kubiske korridorer, i et klinisk kontorlandskap, på et spisested og de samme scenariene i revers. Medmenneskene blir i det minste et naturlig aspekt.

Foto: S. R. Galåen

Ved starten av 1800-tallet var der i England og Frankrike tilsammen noen hundre psykiatriske pasienter ved datidens mentalsykehus. 50 år senere var tallet økt til noen hundre tusen. Det debateres om hvorfor, men ett faktum er at det var en periode med en eksplosiv økning innen industrialisering, urbanisering og innendørsliv. Befolkningen trakk altså fra gårdene ved naturen og inn til trangere kår i byene der arbeidsmarkedet var større. Den globale mentale helsen følger videre en urovekkende graf, men den avhenger også av definisjoner.

Maleri: "Dr. Philippe Pinel at the Salpêtrière", Tony Robert-Fleury, 1795

Mennesker styres minst like mye av følelser som av rasjonell tankegang. Dette har vært kjent iallefall siden Sigmund Freuds nevø, Edward Bernays, la det teoretiske grunnlaget for hvordan folkemengder kan manipuleres til f.eks. å begynne å røyke. Dette la igjen mye av grunnlaget for PR, markedsføring og propaganda.

Dersom mennesker i stor grad styres av følelser, så må man spørre seg: hvilke underliggende følelser fremkalles av å leve i de moderne omgivelser, dets rammeverk og sanseinntrykk?

Folkehelseinstituttet nevner i rapporten "Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv" at miljøfaktorer er avgjørende for hvorvidt psykiske lidelser utvikles, ved at de virker som utløsende faktorer på den eksisterende sårbarheten. Det nevnes også at psykiske lidelser medfører flere tapte arbeidsår enn alle andre sykdommer. Spesielt interessant er det at det generelt blir funnet høyere forekomst av psykiske lidelser i byene enn på landsbygda - og det gjelder internasjonalt.

Teknologi-utviklingen har både tillatt og oppfordret mennesker til å tilbringe mer tid i stillesittende modus. Dette gjelder både i arbeidssammenheng og fritid. Forskning tilsier at dette medfører fysiske plager over tid, om det ikke kompenseres betraktelig med fysisk aktivitet og avbrekk. For mange kompenseres repetitive handlingsmønster og monotone sanseinntrykk i form av visuelt sprell på internett, dataspill, TV eller film. Dette er også en preferanse blandt den yngre befolkningen.

Foto: S. R. Galåen

For mange gir rusmidler, fra milde til sterke, også en kompenserende effekt eller et avbrekk, men med belastende bivirkninger. En mer hektisk hverdag medfører for mange enkle løsninger i forhold til mat, der de tilgjengelige valgene gjerne faller på rask mat eller snacks som er ernæringsmessig dårlig. Å ta ernæringsmessige riktige grep kan til og med være utfordrende, som Niels Christian Geelmuyden omtaler i boken "Sannheten på bordet". Symptomer på overarbeid, feilbelastning eller stress pleies gjerne med moderate medikamenter - eller sykemelding.

Forutenom forurensing, har forskning funnet at det å stadig oppleve kø og rushtids-trafikk har uheldig innvirkning på helsa. Det å stå fast i et tungrodd eller dysfunksjonelt system, som man selv ikke har kontroll over, kan slå ut som mentalt stress og økt blodtrykk. Den samme problematikken kan oppleves i byrokratiske sammenhenger eller i arbeidsmiljø preget av dårlige eller innviklede systemer.

De siste tiår har det blitt økende fokus på å produsere arbeidsbesparende maskineri og effektive metoder. Det samme fokuset har blitt overført til de arbeidende menneskene, som nærmest blir ansett som roboter. Det som kunne medført en gjennomsnittlig enklere hverdag for fellesskapet blir ofte tatt ut som profit på toppen, mens arbeiderne forblir i samme situasjon - og kanskje arbeidsledig. Her hjelper det heller ikke at boligmarkedet, finanssektoren og avindustrialisering har gjort det å sette seg i høy gjeld nærmest en nødvendighet. Sistnevnte har Christian Anton Smedshaug utredet om i hans bok "Gjeld - Hvordan Vesten lurte seg selv".

Menneskeskapte kjemikalier, fra industri til mat, har økt betydelig i nyere tid. Mens klimagasser i dag får det meste av oppmerksomheten i miljørelaterte saker, er faktumet at det er mange viktige saker rundt forurensning som burde få økt fokus og ressurser. De akkumulerende effektene av disse stoffene påvirker økosystemer og menneskers helse over tid. Dette er blandt annet omtalt i den svenske dokumentaren "Underkastelsen", og Forbrukerrådet har også satt fokus på giftstoffer i varer.

Maleri: "Dilemma", S. R. Galåen, 2000

Det sies at kvinner er mer i kontakt med sine følelser og sanseinntrykk enn menn. Det betyr kanskje at kvinner bedre merker de økende uoverenstemmelsene mellom det biologiske indre og det konstruerte ytre. I følge biolog Terje Bongard harmonerer «prestasjonssamfunnet» bedre med menn enn med kvinner. Felles for alle er at man befinner seg i et rammeverk som strider med vår natur, og som i en eller annen grad feilbelaster oss både fysisk og psykisk. Rammeverket har forandret seg eksponensielt, i takt med et politisk mantra om vekst, men det har ikke menneskekroppen og menneskesinnet (eller dyrene og naturen for den saks skyld).

Mennesker er både et produkt av og et offer for rammeverket man lever i. Slike rammeverk – politiske, finansielle, byråkratiske og strukturelle – er ofte skapt av få og påtvunget alle. Det finnes forskjellige måter å leve innad rammeverket, noe som noen takler bra og andre mindre bra. Allikevel, å ignorere dysfunksjonelle systemer eller problemer kan slå ut som en betennelse i samfunnet. Den eneste ordentlige løsningen er å forbedre rammeverket eller holde igjen på naturstridende forandringer. Dette er langt vanskeligere enn bare å overstyre symptomene med medikamenter, strengere regler eller "brød og sirkus". I motsetning til finansielle og kun profitdrevne systemer, så krever det at menneskets egentinteresse faller sammen med samfunnsinteressen. Det krever også et hensyn til de menneskelige og naturlige prosessene.

Det er riktignok ikke bare "doom and gloom", og man nyter fordeler av mange vitenskapelige og teknologiske fremskritt. Allikevel, det er først ved å gjenkjenne problemene at man kan danne et realistisk bilde av hva som må gjøres for å unngå forverringer og gi et håp om langsiktige forbedringer mot et friskere samfunn.