Stein Reegård i LO går som vanlig på repeat i Dagsavisen i forrige uke hvor han nok en gang advarer mot kutt i sykelønnen. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse at han heller ikke bringer noe nytt til torgs hva gjelder forslag for å redusere det store sykefraværet vi har i Norge. Den gamle samfunnsøkonomen har åpenbart også droppet hjemmeleksen ettersom han stadig refererer til en undersøkelse vi gjorde for et par år siden, der vi anslo kostnader på 15 milliarder knyttet til sykefravær for den norske stat.
I sin iver etter å gjenta gamle argumenter har han ikke engang fått med seg at rapporten han nå fant på vår hjemmeside er en helt ny undersøkelse om korttidsfravær som ble offentliggjort for en drøy uke siden. Denne er også gjort av Ny Analyse, og viser at sykefraværet koster norske småbedrifter godt over 20 milliarder kroner årlig.
Reegård er opptatt av at vi tidligere har tatt til orde for en karensdag, eller en avkortning av lønn under korttidsfraværet som er opp til 16 dager. Vi har samtidig pekt på at dette har vist gode resultater i Sverige, noe Stein Reegård mener er «fake news». Han om det. Det som helt sikkert ikke er «fake news» er at Norge har et sykefravær i verdenstoppen og samtidig en sykelønnsordning som er mer generøs enn noe annet land.
For at hverken Reegård eller andre av hans meningsfeller skal være i tvil; også vi i Bedriftsforbundet mener at dersom man er syk så bør man både ha lov og rett til å være det. Samtidig mottar vi stadig tilbakemeldinger fra våre medlemmer knyttet til en forståelse av sykefravær hos enkelte arbeidstakere som ikke er etter hensikten. Det er mulig at dette kommer som en overraskelse på Reegård, som tilsynelatende har tilbragt hele karrieren blant makteliten innenfor ring 3. For de som har vært en del av hverdagsnæringslivet er dette imidlertid en virkelighetsbeskrivelse som svært mange kan kjenne seg igjen i.
At det således ikke skulle være noen som helst sammenheng mellom verdens mest generøse sykelønnsordning og et høyt sykefravær må man nok være økonom i LO for å kunne hevde. Det er også et uomtvistelig faktum at sykefraværet ble drastisk redusert da karensdag ble innført i vårt naboland.
Men la oss heller være litt pragmatiske. Det viktigste for oss nå er først og fremst at vi begynner å diskutere dette på en skikkelig måte. I øyeblikket har LO, NHO og politikerne klart å legge lokk på denne saken. De velger å se bort fra enorme kostnader knyttet til både kort- og langtidsfravær, til tross for den betydelige belastningen særlig korttidsfravær har for norske bedrifter.
Vi kan gjerne diskutere andre løsninger enn karensdag. Hvis Reegård hadde fulgt med så hadde han lagt merke til at vi senest for en uke siden på Dagsrevyen først og fremst tok til orde for å utrede muligheten for en bedre deling av kostnadene mellom arbeidsgiver, stat og arbeidstaker.
På samme måte som det er nødvendig å diskutere arbeidsgivers insentiv for å legge til rette slik at arbeidstakeren kan komme tilbake på jobb så fort som mulig etter langtidsfravær, hvor staten har tatt over det økonomiske ansvaret, må det være mulig å stille spørsmål rundt arbeidstakerens insentiv til å komme så fort som mulig tilbake på jobb etter korttidsfravær når denne ikke bærer noe av den økonomiske risikoen.
Bedriftsforbundet vil gjerne diskutere dette. Gjerne sammen med LO og andre relevante parter. For å lykkes så er det imidlertid helt essensielt at vi har en felles forståelse av selve problemet. Kan vi i hvert fall være enige om at sykefraværet i Norge er for høyt? Kan vi også være enige om at det ikke er noen rasjonell grunn til at vi skal ha et så mye høyere sykefravær enn sammenlignbare land?
Hvis vi starter der så bør det være mulig å komme frem til felles solidariske løsninger som vi tror vil innebære en litt bedre ansvarsfordeling mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og stat. Det eneste vi har hørt fra LO frem til nå er et rungende «Nei». Vi skulle gjerne hørt, «Interessant innspill, men hva om vi …»