Oslo hadde lenge to store lokalsykehus; Aker og Ullevål. Sammen med Diakonhjemmet og Diakonissehuset Lovisenberg betjente disse Oslo i 4 sykehussektorer. Slik er det ikke lenger. Aker ble først besluttet nedlagt og deretter likevel opprettholdt, men med reduserte oppgaver. Størstedelen av Groruddalen ble overført til det nybygde Akershus universitetssykehus, AHUS. Problemene har siden vokst. Kapasiteten ble for liten og Groruddalen for stor. Overbelegg og nødtiltak har vært mer regel enn unntak.
Nå er vi på vei mot nye problemer. Ullevål sykehus skal nedlegges dersom sentrale politikere, direktører og byråkrater får viljen sin. De fleste faginstansene i sykehusene, fagforeningene, legeforeningen og andre fagmiljøer er nesten unisont imot. Et gigantprosjekt på Gaustad kan ikke erstatte Ullevål sykehus uten at befolkningens helsetjeneste blir lidende. Aker sykehus skal derfor erstatte lokalsykehustilbudet fra Ullevål – ikke øke tilbudet i Groruddalen.
Dette er nesten ikke til å tro. Oslos befolkning har nå økt til over 600.000. Prognosene foreller om mer enn 700.000 allerede i 2020. Veksten har kommet og kommer i Groruddalen og andre ytre østlige områder. I tillegg viser prognosen til sterk vekst i bynære kommuner som Ahus i dag har ansvar for. Det haster derfor å bygge ut Aker som et lokalsykehus for Groruddalen. Det er god tid til å utrede kostnader og muligheter ved å bevare hele eller deler av Ullevål sykehus og beslutte hvilke funksjoner som eventuelt skal styrkes på Rikshospitalet og Radiumhospitalet.
Tidligere sentrale byråkrater som Bjørn Erikstein og Svein Gjerdrem er nå toneangivende i beslutningsprosessen. Disse avfeier motforestillingene med arrogante utsagn og sure miner og vil ikke engang utrede alternative løsninger. Utrolig nok er sentrale politikere i Høyre og Arbeiderpartiet tause. Dette gjelder også en mann som stortingsrepresentant Jan Bøhler som ellers har kjempet for befolkningen i Grorudalen. Byrådet i Oslo er tause. Svikter du Groruddalen, Raymond?