Debatt

Svart gull og grønne skoger

Han skulle forene olje og vann. Det klarte han.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

HAMAR (Dagsavisen): Omtrent samtidig med at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum startet på sin landsmøtetale, marsjerte tusenvis av ungdommer ut i gatene. De streiket for klimaet. Også her i Hamar var det mengder av skoleelever som hadde bestemt seg for å lære oss voksne en viktig lekse: Klimaendringene er farlige. De må stoppes. Ikke etterpå, men nå.

Oppkjøringen til Senterpartiets landsmøte har vært preget av en konflikt som alltid har ligget i partiet. Det grønne miljø-Sp, representert ved sterke damer som Åslaug Haga, Liv Signe Navarsete, Anne Enger og nestleder Anne Beathe Tvinnereim står mot et gråere diesel-Sp, representert ved Geir Pollestad og Tvinnereims nestlederkollega Ola Borten Moe. Moe er så glad i petroleumsindustrien at han bør søke Folkeregisteret om lov til å putte en «j» mellom l-en og a-en i fornavnet sitt.

Åslaug Haga er den eneste energiministeren Norge har hatt som har hatt kraft til å føre en omstillingspolitikk med grønn og bærekraftig energi som en viktig næring for Norge, på tvers av oljeindustriens interesser og behov. Hun satt ikke lenge. I februar holdt hun et interessant foredrag der hun tok til orde for at Norge bør sette en endelig sluttdato for norsk oljeproduksjon. Hun viste til den siste rapporten fra FNs klimapanel, som slår fast at opp mot 85 prosent av elproduksjonen i verden må komme fra fornybare kilder innen 2050 dersom temperaturen ikke skal øke med mer enn 1,5 grad. Innen 2030, om bare 11 år, må klimagassutslippene være redusert med 45 prosent. Haga kunne fint gått i tog sammen med de streikende skoleungdommene.

I arbeidet med en utredning om norsk verdiskapning har nestleder Ola Borten Moe tenkt helt annerledes enn dette. Han har selv vært med på å stifte oljeselskapet Okea, og ville ha inn flere petrovennlige formuleringer i dokumentet. Sentralstyret har sagt nei, og blant annet strøket punktet «Det hevdes med jevne mellomrom at Norge bør slutte å produsere olje og gass av hensyn til klimaet. Dette er en feilslutning». Olje- og klimapolitikk er spådd å bli en tydelig politisk konflikt på dette landsmøtet. Frontene er steile, og det står langt fra hverandre.

Dette var bakteppet da Trygve Slagsvold Vedum ruslet ut på podiet i Hamarhallen, der bakveggen var en gedigen kornåker i soloppgang, for å holde sin landsmøtetale fredag. Innen han kom fram til klimadelen av talen hadde han både kastet jakka og brettet opp skjorteermene. Han hadde imponert med å fortelle små historier som knyttet vanlige folk til den store politikken. Uten manus, innimellom sittende på en krakk, av og til med løftet kaffekopp, personifiserte han Senterpartiets suksess. Han snakket om et parti som er på lag med vanlige folk, som bruker sunn fornuft og som er pragmatiske. I motsetning til Senterpartiets klart definerte motstandere, Frp og Høyre. I Trygve Slagsvold Vedums fortelling er distriktspolitikk og klassepolitikk det samme. Vanlige arbeidsfolk rundt omkring i Norge får det verre på grunn av den livsfjerne symbolpolitikken til Erna og Siv inne i Oslo. Hvis Jonas Gahr Støre er smart, ber han om å bli innlagt på Sps partikontor et par uker. Gjerne med Vedum-kaffe intravenøst.

Vedums kunststykke er å putte klimapolitikken til Senterpartiet inn i denne rammefortellingen, oppsummert med slagordet «Nær folk». Han gjentok flere ganger at politikk er både interessekamp og verdikamp. «Du skal behandle jorden som om du skulle leve evig», sa Vedum. Det er ikke en poster fra MDGs valgvake, men en setning som er malt på kjøkkenveggen hjemme på gården til Sp-lederen. I Vedums øyne er skriften på veggen nettopp forvalteransvaret. Det handler om bærekraftig bruk av ressursene – ikke om vern. Og da i særdeleshet skogbruk. Ifølge Vedum er det reduserte opptaket av CO2 i norske skoger like mye som utslippene av alle privatbiler. Så får vi se hvordan Sp konkluderer når det gjelder oljeindustrien. Det høres fint ut med bærekraftig bruk, men det kan bety veldig mye forskjellig når det skal omsettes i konkret petropolitikk.

Senterpartiet har fått mye tyn fordi de forsvarer pendlerfradraget. Det leses som en lite klimavennlig holdning. Slagsvold Vedum mener regjeringen driver med grønnvasking av egen politikk og at de straffer vanlige arbeidsfolk. Han fortalte om naboen Helen som jobbet på et offentlig vaskeri. Nå er det privatisert, konkurranseutsatt og sentralisert. Helen mister offentlig tjenestepensjon på grunn av privatiseringen, får en time lenger reisevei på grunn av sentraliseringen og mister frokostpausen på grunn av anbudsøkonomien. Nå har hun mistet pendlerfradraget også. El-avgiften ble pakket inn i det samme budskapet: Det er ikke et klimatiltak, det er symbolpolitikk som forkles som klimatiltak, og som straffer vanlige arbeidsfolk for å skaffe penger til staten der inne i Oslo.

«Vi vil aldri akseptere at de med dårligst råd skal ta den største regningen for omstillingen av Norge. For det er det som er regjeringens politikk, og det kommer aldri til å gå», sa Vedum.

Det er nesten så man fikk følelsen av at de som har ropt opp om konflikt og oljedrama i Sp, har ropt «ulv, ulv». Og vi vet alle at når en ulv møter Senterpartiet, er dens dager talte. Men uenighetene om klimapolitikken er neppe helt utryddet.

Mer fra: Debatt