Høyre, Frp og Venstre skal være i mål etter 14 dager med regjeringsforhandlinger på Jeløya i Moss. Den nye regjeringen blir historisk. Det skyldes at Venstre går til sengs med sin politiske hovedmotstander Frp. Venstre gikk til valg på et løfte om å bli kvitt Frp som regjeringsparti. Det var et løfte som velgerne forsto. Frp har siden 1970-tallet motarbeidet omtrent alt det Venstre står for.
Da statsminister Kåre Willoch utvidet sin Høyre-regjering i 1983 med KrF og Sp, var målet å sikre regjeringen flertallet i Stortinget. Det ga god mening. Når statsminister Erna Solberg utvider sin Høyre/Frp-regjering med Venstre, gir det ingen mening. Det blir ikke flertall i Stortinget selv om Venstre går med.
En svak regjering blir svakere med Venstre på lasset. Etter forhandlinger internt mellom Høyre, Frp og Venstre må regjeringen til Stortinget for å sikre flertall. Det blir vanskeligere enn i forrige periode fordi samarbeidsavtalen med KrF og Venstre sikret regjeringen et trygt liv.
Uten en samarbeidsavtale og et avklart flertall i Stortinget må regjeringen baute seg fram fra sak til sak. Regjeringen kan ikke stole på at KrF vil berge den gjennom stortingsperioden. Knut Arild Hareide vil utnytte partiets vippeposisjon til å gjøre det som er best for KrF. Det som er best for KrF er neppe det som er best for regjeringen.
Statsminister Erna Solberg kan glemme at noen av de rødgrønne partiene vil støtte regjeringen. Vi kan ikke se for oss en situasjon der de rødgrønne vil være tjent med å bryte ut av opposisjonsrollen for å bli støtteparti for en regjering av Høyre, Frp og Venstre.
Venstre tar en kjempesjanse når partiet bryter med KrF og slår seg sammen med Høyre og Frp. Diskusjonen om regjeringsdeltakelse splittet partiets tillitsvalgte. Venstre i regjering vil splitte partiets velgere.