Debatt

Suppe i sentrum

Det er på tide å ta skikkelig betalt av dem som vil parkere sin private bil på plasser som tilhører alle.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Oslo går debatten om hvordan vi skal organisere gateparkering av privatbiler. Den direkte foranledningen er at kommunen har økt prisen for beboerparkering i gatene med 2700 kroner per år. Mer grunnleggende handler dette om at byene våre blir tettere og høyere. Kamp om plassen melder seg. Mer folk på like mye gateplass betyr knuffing. Plass til parkering av privatbil er blitt det økonomene kaller et «knapt gode». Det er ikke nok til alle som vil ha.

Spørsmålet om gateparkering bør egentlig deles i to:

1) Bør de som bor i sentrum av byene kunne forvente å parkere bilen sin i det offentlige veinettet der de bor?

2) Hva skal det i så fall koste?

Det første først: Det er naturlig å ønske seg å kunne parkere i nærheten av huset sitt. Bilen er nødvendig for mange for å få hverdagen til å gå rundt, og det er tross alt ikke så mange år siden det stort sett gikk greit å parkere i gata i byene. Folk er vant til det.

I praksis har gratis eller billig parkering vært ansett som et gode kommunen tilbyr innbyggerne. Det er grunn til å spørre om dette er like rimelig når det begynner å bli svært trangt. Gatene er alles eiendom. De tilhører også de som ikke bor i dem, og de som ikke har bil. Det er legitimt å ønske seg at fellesarealene brukes til andre formål enn å la folk sette fra seg bilen på dem. Noen vil foretrekke bedre framkommelighet for biler i fart, noen vil ha sykkelvei, noen vil ha bredere fortau, utekafeer og livligere gater. Det kan ikke være en selvfølge at behovet for privat parkering skal settes først.

På samme måte som at noen mister utsikten sin når naboen bygger ut, eller du opplever at leiligheten blir for liten når du kommer i en ny livsfase og får barn, er det ikke helt urimelig å si at noen av dem som ikke klarer seg uten billig parkering foran egen dør, må finne seg i å bo utenfor byens sentrum. Regnestykket går ikke opp ellers. Vekst skjer ikke uten smerter. Når vi må velge, er det tross alt bedre å kaste ut biler enn å kaste ut folk. Forutsetningen er selvsagt at byen tilbyr et effektivt kollektivnett.

Til det andre spørsmålet: Hva skal det koste å parkere på våre felles veier? På privat grunn har det aldri vært gratis å parkere. Grunneierne kjenner verdien av en parkeringsplass og Finn.no gir svar på hva som er prisen for å leie en plass av dem. De som bor i drabantbyene utenfor sentrum er pliktig å ha biloppstillingsplasser på egen tomt. Tomter er ikke gratis, ergo er ikke parkering på egen tomt det heller. En standard parkeringsplass er på 12,5 m². Dersom du betaler 15 000 kroner per kvadratmeter tomt når du kjøper bolig, har du betalt 187 500 kroner for plass til én bil. Dersom du låner til 5 % rente, betaler du 9 375 kroner per år, for din egen parkeringsplass i drabantbyen. Er det da rimelig at du i tillegg skal være med åfinansiere gratis parkering for dem som bor i sentrum? Eller burde det koste like mye for dem

Spørsmålet er i det minste verdt å stille. Også de som bor i sentrum er tjent med å øke prisene. Er prisen for lav, får du ikke plass når du trenger det. Prismekanismen er ikke så velansett i Norge (med unntak for tobakk og alkohol), men når den brukes riktig på knappe goder, virker den. Det er på tide å ta skikkelig betalt av dem som vil parkere sin private bil på plasser som tilhører alle.

Mer fra: Debatt