Debatt

Styrk kvinnens posisjon i trossamfunnene

Det er en utfordring at kvinneandelen i sentrale posisjoner i muslimske trossamfunn er lav. Håpet for å rette opp den skjevheten ligger i dagens unge generasjon.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kvinner har tradisjonelt vært dårlig representert i alle trossamfunn. Absolutt alle trossamfunn er ikke i mål. Menn styrer fortsatt mest i Den norske kirken. Andelen kvinner som er ansatt som prester utgjør fortsatt omtrent 1/4. Dette har sine historiske årsaker. Vi må ikke glemme at Norge i nyere tid har hatt motstandere av kvinnelig prestetjeneste og begrensninger regulert ved lov knyttet til stillinger i kriken. Den første kvinnelige biskop i Norge, og de lutherske kirkers tredje i verden, ble utnevnt i 1993. Det er ikke mange år siden.

Skal vi ha en saklig og konstruktiv diskusjon om kvinnens stilling i trossamfunnene, bør virkemidlene og skrittene fram til målene gjelde for alle. Oslo Frps forslag om kvotering av muslimske kvinner, ikke kristne, buddhistiske eller hinduistiske for å nevne noen, er et eksempel på et forslag som ikke fører til noe annet enn stigmatisering av en enkeltgruppe. Dessuten er det merkverdig at Oslo Frp er imot kvotering, men for kvotering kun hvis den brukes mot muslimer.

Religioner er både tuftet på kvinnelige og mannlige sentrale personligheter. I kristendommen er det Maria og Jesus. I islam er det Mohammed og Khadija. I hinduismen er det Sarasvati og Brahma. Da burde Ali og Fatima, eller Per og Susanne også ha en sentral stilling i ethvert trossamfunn de ønsker å tilhøre.

Fremtiden ser lysere ut. Tall viser 4 av 7 kvinner i de øverste valgte lederne i de største kristne ungdomsorganisasjonene. ILM, som er en islamsk organisasjon styrt av ungdom, har 3 kvinner i styret av totalt 7 medlemmer. Blant ILMs første ledere var en kvinne. Minareten, også en muslimsk organisasjon ledet av ungdom, har 2 kvinnelige komitéledere blant de 4 komiteene de har, og har hatt omtrent 50/40 % representasjon av kvinner i deres styrer. Samtaler jeg har hatt med flere muslimske ungdomsorganisasjoner viser at de prioriterer arbeidet med likestilling og tar utfordringene på alvor.

Skal vi få til en bedre representasjon av kvinner i sentrale posisjoner i trossamfunnene, må arbeidet med likestillingen skje fra innsiden. Dette vil hjelpe bedre enn at en politiker står på utsiden med en pisk og truer. Ungdom spiller en svært viktig rolle. De må kreve plass, og ta plass, særlig unge kvinner. En offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere vil være et viktig grep, og vil åpne for at flere kvinner oppvokst i Norge utdanner seg som religiøse ledere. Jeg har tro på ungdommen.

Mer fra: Debatt