Årets lønnsoppgjør tok en overraskende vending med journaliststreiken i NRK og den tilspissede situasjonen i statsoppgjøret. Riksmekler Nils Dalseide startet i går meklingen i statens lønnsoppgjør. Han har frist fram til torsdag for å hindre streik. Situasjonen virker fastlåst. NRK-konflikten er låst. Her må det virkelig nytenkning til for å få låst opp.
Etter at hovedoppgjøret i privat sektor mellom NHO og LO/YS kom flott i havn, regnet de fleste med at lønnsoppgjørene for de offentlig ansatte ville gå på skinner. Spesielt fordi det denne gangen i hovedsak er penger det forhandles om. Pensjon og mer prinsipielle spørsmål har en lei tendens til å få forhandlingene til å skjære seg. Slike spørsmål må som regel løftes ut av de pågående forhandlingene og overlates til senere utredninger og drøftinger for at forhandlerne skal komme i mål uten konflikt.
Den spesielle norske modellen for lønnsoppgjør, den såkalte frontfagsmodellen, er om lag 50 år gammel. Den ble i sin tid utviklet av forskningssjef Odd Aukrust i Statistisk sentralbyrå. Hans tese var at lønningene ikke kan stige mer enn det den konkurranseutsatte industrien tåler. Lønnsoppgjørene i industrien ble dermed ledende for alle andre lønnstakere både i privat og offentlig sektor.
Modellen er blitt utfordret flere ganger og utredet på nytt av ekspertutvalg. Ekspertene har ikke klart å komme opp med en modell som økonomisk er bedre for landet enn frontfagsmodellen. Så lenge de to store, NHO og LO, er enige om å beholde frontfagsmodellen vil den leve videre og legge grunnlaget for lønnsoppgjørene i privat og offentlig sektor.
For mange grupper, som for NRK-journalistene og de statsansatte, virker det urimelig og urettferdig at deres lønnsoppgjør skal være en blåkopi av hovedoppgjøret i privat sektor som endte med 2,8 prosent. Så firkantet tenkte ikke Aukrust i sin tid og så firkantet er heller ikke modellen praktisert i nyere tid. Når kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og statens forhandlere tviholder på at tilbudet til de ansatte skal være 2,8 prosent, er de mer katolske enn paven. Da skjærer det seg.
Smidige forhandlere klarer som regel å finne smutthuller i frontfagsmodellen. Det er ikke hogget i stein at alle NRK-journalister og alle statsansatte må nøye seg med 2,8 prosent i lønnsøking. Både i NRK-systemet og i statsbyråkratiet er det muligheter for lokale tilpasninger. NRK-journalistene krever å få redusert lønnsgapet til sammenlignbare grupper i andre medier. De statsansattes organisasjoner krever å få redusert lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Dette er ikke urimelige krav, men det lar seg neppe gjøre i løpet av ett og samme oppgjør. Frontfagsmodellen stenger ikke for at partene kan bli enig om en opptrappingsplan over flere oppgjør, bare så det er sagt.
Reaksjonene fra politikere og andre lønnstakergrupper spiller en viktig rolle. Staten som arbeidsgiver vil få kritikk hvis den bruker skattepengene på å gi de statsansatte høyere lønn enn det andre grupper har fått. NRK-ledelsen risikerer kritikk hvis den bruker lisenspengene på høyere lønn i stedet for å lage bedre programmer.
Kringkastingssjefen er for tida under dobbelt ild. Fra misfornøyde seere og lyttere som ikke får det tilbudet de har betalt for, og fra konkurrerende mediehus som hevder at NRK får både i pose og sekk. Mens andre medier har måtte foreta kraftige kutt i penger og folk, har statsbedriften NRK klart seg godt. NRKs konkurrenter er ikke enig med Medietilsynet som hevder at NRKs sterke stilling ikke svekker konkurrentene og forringer mediemangfoldet. NRKs satsing på nettet for eksempel er en åpenbar konkurrent til avisenes nettsteder.
NRKs journalister er ikke særlig opptatt av denne mer politiske siden ved konflikten, eller det faktum at de lever og jobber i en privilegert verden. NRK har flinke folk. Det lages gode programmer. Det er et godt sted å være for radio- og fjernsynsjournalister.
Likevel har det over flere år bygd seg opp en misnøye med ledelsens håndtering av lønn- og arbeidsvilkår. Byråkratiseringen av NRK med sjefer på mange plan har vokst. Behandlingen av de såkalte tilkallingsvikarene har ført til mye misnøye. Inntrykket utad er at det har vokst fram en bruk og kast-mentalitet med vikarer som NRK ikke kan forsvare. Unge journalister må ha trygghet for framtida når de inngår et arbeidsforhold.
For en utenforstående er det merkelig at ikke journalistene og ledelsen kan bli enig om ordning som sikrer påfyll av ny kompetanse. Aldri har uttrykket livslang læring vært mer aktuelt enn i dagens medietid. NRKs folk har vært i front når det gjelder å ta i bruk ny teknikk. NRK kan ikke gi opp dette området.