Oslo september 1987: Førskolelærerne i fire uker lang ulovlig streik. Drøftinger mellom Oslo kommune, Norsk Lærerlag og Norsk Kommuneforbund førte nesten tre uker senere til at førskolelærerne avblåste streiken.

Oslo september 1987: Førskolelærerne i fire uker lang ulovlig streik. Drøftinger mellom Oslo kommune, Norsk Lærerlag og Norsk Kommuneforbund førte nesten tre uker senere til at førskolelærerne avblåste streiken.

Vis bildetekst
Foto: NTB scanpix

16-04-2018

Streik er gammeldags

Denne naive påstanden dukker opp innimellom. Som regel fra arbeidsgivere som føler seg urettmessig rammet av en konflikt, eller fra politikere som uansett ikke har for vane å tale lønnsmottakernes sak.

Men av og til også fra folk som burde vite bedre. Så la oss kikke litt på påstanden, siden det er sesong for slikt.

I Norge er arbeidskonflikter regulert i lov og avtaleverk. Vi har definerte rammer for konfliktene. Spilleregler og dommere. Dette er uttrykk for sivilisasjon og demokrati. Interessemotsetninger har kommet til jorda for å bli. Alternativet til organiserte streiker er ikke fravær av konflikt, men konflikter uten disse rammene og begrensningene. Kloke hoder blant både arbeidsgivere og politikere forstår dette. De forstår også at de rettighetene og vilkårene norske arbeidstakere i dag har, ikke ville sett slik ut uten denne strukturen.

Hadde norsk fagbevegelse vært svakere og hatt dårligere selvtillit, hadde vi sett mye mer konflikt i arbeidslivet enn vi faktisk gjør. Aksjoner og konflikter vi kan se på TV fra andre land er utenkelig i norsk arbeidsliv. Organisasjoner som har innflytelse på innsiden av rommet står ikke på utsiden og saboterer. Det er en viktig ingrediens i den norske suksessen.

Kanskje kan Forsvaret være en brukbar parallell? Norge har et militært forsvar. Ikke fordi vi ønsker væpnet konflikt, men nettopp fordi vi ønsker å unngå det. På samme måte har fagforeningene streikevåpenet i sin verktøykasse. Ikke fordi noen ønsker streik, men fordi sterke fagforeninger med streikerett faktisk forebygger konflikt. «Speak softly, carry a big stick», som Teddy Roosevelt sa. Trusselen om streik (og lockout) disiplinerer partene og fremmer konstruktiv dialog og fred. Sterke virkemidler krever tilbakeholdenhet av begge parter, men det krever også mye av resten av samfunnet vårt å se sammenhengen i dette, og ikke minst, den store verdien.

Muligheten til å gå til lovlig arbeidskonflikt er selvsagt helt sentral for fagbevegelsens evne til å bedre vilkårene for lønnsmottakerne. Det finnes noen underlige selskaper her og der som kaller seg fagforeninger i navnet, men som ikke vil forhandle kollektivt og heller ikke krever streikerett for å få gjennom sine krav. Det er stusslige greier. En fagforening som ikke har en troverdig streiketrussel i arsenalet er ingen fagforening. Kun et innkjøpsfellesskap for advokattjenester og rabatter. Fagforeningsbossen Edward Yule jr. sa det som trengs å sies om dette: «Kollektive forhandlinger uten streikerett er bare kollektiv tigging».

Forhandlingssterke enkeltpersoner kan sikre både høy lønn og gode vilkår til seg selv, men de store løftene kan arbeidstakere bare glemme å få til uten organisert samarbeid. Betalt ferie, regulert arbeidstid, tjenestepensjon, kjøpekraftsvekst til alle, rett til overtid, hvile, reisetid, fødselspermisjon, kompetanseheving. Det er en seier for alle hvis vi som samfunn klarer å holde konfliktnivået lavt. I Norge vet vi at forhandlinger er gjentatte spill. Streik er et mektig våpen som mister kraft hvis det brukes for ofte. At det foreløpig ikke ble en storstreik denne gangen er et tegn på styrke, ikke svakhet.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!