Fremleggingen av Nasjonal Transportplan rett før påske inneholdt gode nyheter for beboerne på Strand i Bærum, hvis hus og nabolag står i fare for å bli ødelagt av Oslo-pakke 3-forliket fra juni i fjor mellom Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune. I kjølvannet av kompromisset har det som kjent oppstått en politisk maktkamp der vi befinner oss midt i skuddlinjen.
Signalene fra Regjeringen og Stortinget er nå at første fase av E-18 i Vestkorridoren skal bygges i én omgang, noe som vil gjøre den fryktede og midlertidige omkjøringen på Strand unødvendig, ettersom Høviktunellen skal fullføres helt frem til Ramstadsletta. Dermed spares våre boliger, og vårt nærmiljø slipper store belastninger i form av støy- og forurensningsplager og utrygge skoleveier. Dette er signaler vi selvsagt er glade for.
Det er også bra at fylkesordfører Anette Solli (H) er i dialog med Oslo for å se om det er muligheter for å gjøre noe med den siste Oslopakke 3-avtalen som kan løse floken på Strand. Byrådsleder Raymond Johansen ser imidlertid ikke ut til å gå med på noen endringer som kan løse problemet raskt, men setter sin lit til at Jonas Gahr Støre i ny regjering med AP i spissen vil redde ham ut av situasjonen.
For det er Stortinget som til syvende og sist bestemmer over en riksvei og vi må kunne stole på at Regjering og Storting virkelig gjør det som de lover og som må til – nemlig å skjære igjennom og åpne for en sammenhengende og fornuftig utbygging.
Lite gledelig er det derfor å være vitne til hvordan endel politikere og partier nå bruker saken, og dermed vår ulykksalige situasjon oppi denne, til å posisjonere seg inn mot det forestående valget.
Vi registrerer at noen politikere slår seg på brystet og tar fremleggene i Nasjonal Transportplan til inntekt for eget partis fortreffelighet og handlekraft i E-18-spørsmålet. Andre, som stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG), gjør det klart at han og partiet vil fortsette kampen mot en fullt utbygget E-18 frem mot valget, som om det skulle være et håp om at synspunktet vil nå frem hos det nye Stortingsflertallet.
I kjølvannet av alt dette kommer det nå også ulne signaler fra Arbeiderpartiet på Stortinget og i Akershus om nettopp hva som vil skje etter valget dersom det blir regjeringsskifte til høsten. Til nå har som kjent Arbeiderpartiet i Bærum gått inn for en helhetlig utbygging av E18, mens AP i byråd i Oslo har gått mot.
Hva kan vi forvente av Arbeiderpartiet?
Det minste må være en avklaring på landsmøtet nå i helgen. Hvis man ikke kan signalisere at man helt sikkert vil gå mot en todelt utbygging av strekningen Lysaker-Ramstadsletta nå i god tid før valget, og dermed holder spørsmålet åpent om det blir en rasering av Strandområdet, vil mange flere Bærumsvelgere svikte AP i valget til høsten.
Ytterligere usikkerhet rundt E-18 vil selvsagt være en katastrofe for oss som bor på Strand og medføre forsterket bekymring for fremtiden. I det hele tatt er den stigende valgkampstemningen noe som gjør oss utrygge på om politikerne egentlig overhodet bryr seg om vår situasjon, eller om de er mest ute etter å sanke stemmer. Kan resultatet bli at vi likevel blir sittende i klemme i måneder og år fremover uten en avklaring?
Vi er under konstant press og det går på helsen løs for mange. Dette er noe vi verken vil eller kan finne oss i.
Nå må det politiske miljøet gå ut av valgkampmodus et øyeblikk, legge politisk taktikkeri til side - og gi oss en garanti om at vi ikke skal miste våre hjem og få vårt nabolag ødelagt av en unødvendig omkjøring ingen egentlig ønsker.
Slik at vi kan komme oss videre med våre liv.