Sport

Stortinget må senke ambisjonene for sykling

Stortingets altfor ambisiøse sykkelmål har gitt særlig Oslo-politikerne og sykkelfanatikerne så mye vann på mølla at sykkelen nå åpenbart brukes som brekkstang for å knuse bilismen helt. Det er på høyt tide å gjøre noe med det, mener Syklistaksjon 2019.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Stortinget har i Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2029 vedtatt mål om 8 prosent sykkelandel på landsbasis og 20 prosent i byene.

Som del av arbeidet med NTP 2022-2033 skal det blant annet utredes hvordan man skal nå 20 prosent sykkelandel i byene.

Et beslektet mål er det såkalte nullvekstmålet som innebærer at all vekst i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg er det et mål om at åtte av ti skal gå eller sykle til skolen.

Vi ser stadig at politikere i Oslo henviser nettopp til Stortingets mål når det gjelder gjennomføringen av Bilfri By-tiltak, og det er åpenbart at man benytter syklene som brekkstang for å få knust bilismen helt i og rundt hovedstaden.

Vi vanlige syklister i Syklistaksjon 2019 ønsker ikke å få bukt med bilismen for at vi selv skal overta mest mulig av veiene. Heller ikke at bilene skal dominere totalt.

Vi vil at alle trafikantgrupper skal leve godt side om side og at det skal være en rimelig grad av valgfrihet når man velger hvilken måte man ønsker å bevege seg på ute i verden.

Valgfrihet betyr at fotgjengere, kollektivreisende, bilister, rullestolbrukere og vi syklister må leve sammen. Det er synd at politikerne nå skaper aggresjon mot oss syklister ved å skyve oss foran seg i kampen mot bilen.

Slik vi ser det er de mest aktivistiske sykkeltilhengerne så fornøyde med myndighetenes ambisiøse sykkelmål at de gladelig lar seg bruke som spydspiss for å knekke bilbruken.

Det er snakk om åpenlyse antibilister som får fritt spillerom til å jobbe for egen sak, og det med offentlig pengestøtte.

Å si ja til bilen innebærer etter vårt syn bare et ønske om å hindre at livet med bil i og rundt byen ikke blir helt håpløst for veldig mange mennesker som trenger den.

Å si ja til bilen betyr ja til et byliv med et mangfold av mennesker, handel og aktiviteter, ikke bare det bylivet noen har bestemt fra oven er det riktige og akseptable.

Å si ja til bilen betyr ikke et nei til sykkel, selvsagt.

Den ambisiøse sykkelsatsingen må imidlertid nedskaleres og vi syklister må finne oss i å ikke få tilværelsen tilrettelagt med gull og glitter til fortrengsel for andre trafikantgrupper.

Mer fra: Sport