HØYTIDELIG: Colombias president Ivan Duque undertegner avtalen som gjør slutt på studentenes halvannen måned lange streik. Avtalen sikrer økt finansiering av høyere utdanning i Colombia. FOTO: EFRAIN HERRERA/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Stor, men kostbar seier

Studentene i Colombia avsluttet i forrige uke den to måneder lange streiken «blyantmarsjen».

Den såkalte «Marcha de los lápices» – blyantmarsjen – ble en av de siste gateprotestene de siste månedene med krav om økt finansiering til offentlig utdanning i Colombia. I to  måneder har colombianske studenter og akademikere streiket mot en strukturell underfinansiering av offentlige universiteter, som opererer med store milliardunderskudd. Under president Ivan Duques konservative politiske lederskap skulle det kuttes i tiltrengt økonomisk støtte til universitetene.

Det har blitt seier for de streikende, som forrige fredag inngikk en avtale med regjeringen om å oppheve streiken. President Duque har forpliktet seg til å øke støtten til offentlig høyere utdanning på omtrent 1,8 milliarder dollar på de neste fire årene. Blant de andre punktene er reformering av Lånekassen, en ny prosess rundt utdanningsloven om finansiering, kanalisering av statlige inntekter fra oljeutvinning til høyere utdanning, og større grad av inkludering av urfolkskunnskap i vitenskapelige publikasjoner. Alt dette har vært i tråd med kravene til de streikende. Colombias offentlige universiteter har hatt et underskudd på 4,7 milliarder dollar i kostnader til infrastruktur og i nærheten av en milliard dollar til driftsutgifter.

Studenter fra 32 av landets offentlige universiteter var involvert i demonstrasjonene og sammen med akademikere sto de i bresjen for kampen om høyere utdanning som et offentlig gode. Det hadde ikke vært lignende protester av denne størrelsen siden 2011 da studenter støttet av akademikere lyktes i å forhindre myndighetene med tidligere president Juan Manual Santos i spissen fra å privatisere offentlige universiteter.

Kravene fra studentene i Colombia om økte bevilgninger til universitetene kom som resultat av årelang underfinansiering av landets universiteter sammen med en vridning i finansiering fra 1992 som tilgodeser dyre private universiteter. Det har blitt 10 % dyrere å gå på universitetet samtidig som offentlig støtte fra myndighetene har sunket drastisk og antallet studenter nærmest har firedoblet seg de siste tiårene. Denne utviklingen har skjedd på tross av at Colombias grunnlov fra 1991 garanterer gratis, offentlig kvalitetsutdanning som en universell rettighet.

Mange av de streikende studentorganisasjonene har også brukt streiken til å kritisere myndighetenes svar på utfordringene med tilgang til høyere utdanning. Stipendprogrammet «ser pilo paga» skulle sørge for stipender til flinke studenter som ikke har råd til å betale for høyere utdanning. Ordningen har i praksis bidratt til at noen få studenter får midler og kan gå på dyre private universiteter, mens flertallet av studenter står tilbake på de offentlige universitetene og ser penger som burde vært brukt til å øke kvaliteten og tilgangen for alle studenter heller ende opp som profitt hos eierne av de private eliteuniversitetene. Denne utviklingen bidrar til å skape økte forskjeller. Samtidig har inntoget av useriøse «garasjeuniversiteter» vokst for å dekke etterspørselen etter høyere utdanning blant landets unge.

Studentene i Colombia har fått støtte fra mange hold, blant annet fra urfolksgrupper, men opplevde også å bli møtt av voldelig brutalitet fra politiet og drapstrusler. Forrige torsdag eskalerte represaliene, og demonstranter ble angrepet med tåregass og gummikuler. En student fra Universidad del Cauca mistet synet på det ene øyet. Å være studentaktivist er dessverre livsfarlig, selv når alt man krever er å få oppfylt retten til en høyere utdanning av god kvalitet.

Offentlig høyere utdanning er under press fra flere kanter, og mange akademikere sluttet seg også til streikene for å protestere mot økende midlertidighet, underfinansiering av forskning og utilstrekkelige arbeidsforhold. For flere akademikere utgjør kommersialiseringen av høyere utdanning og midlertidighetsregimet som har fulgt med det en direkte trussel mot deres akademiske frihet. Ved å stille upopulære spørsmål eller forske på kontroversielle temaer risikerer flere akademikere å bli møtt med arbeidsledighet og at dørene stenges for å fornye arbeidskontrakter.

SAIH ser med stor bekymring på at offentlig høyere utdanning fortsatt er under press i flere land, og at dette går ut over kvaliteten, tilgangen og den akademiske friheten. Samtidig gir studentene i Colombia håp med resultatene de har oppnådd i kampen for offentlig høyere utdanning. Ifølge Omar Gómez Orduz fra SAIHs partner, studentorganisasjonen ACEU, er dette resultatet av mer enn to måneder av nasjonal mobilisering og mange års arbeid. Dette representerer en stor seier og et viktig fremskritt i kampen for gratis, universell og offentlig utdanning. Vi må fortsatt stå samlet i kampen for å motvirke trendene om at høyere utdanning skal være en vare for de få.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!