Debatt

Stillingskrigen

EU har ikke oppnådd det de vil med sanksjonene mot Russland i Ukraina. Derfor må de fortsette.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Straffereaksjonene mot Russland vil vare helt til Russland har oppfylt forpliktelsene i Minsk-avtalen, sier EU. 31. juli går de økonomiske sanksjonene mot Russland ut, denne uka kan gi svar på om medlemslandene blir enige om å forlenge dem. Mest sannsynlig blir de nødt til det, men enigheten som har sørget for at EU har stått samlet i straffereaksjonene over krigen i Øst-Ukraina, er i ferd med å forvitre. Selv Tyskland har begynt å murre.

Forholdet mellom EU og Russland har vært iskaldt siden våren 2014 på grunn av Russlands innblanding i Ukraina. Først overtok Russland ulovlig den ukrainske Krim-halvøya. Krigen i Øst-Ukraina startet med at prorussiske separatister med hjelp fra russiske militære styrker, gjorde opprør og krevde selvstendighet for Øst-Ukraina. Det utviklet seg til en krig med til nå mer enn 9.300 døde, ifølge FN. Sanksjonene mot den ulovlige overtakelsen av Krim-halvøya og mot russisk involvering i Øst-Ukraina, ble innført sommeren 2014, senere er de blitt trappet opp og forlenget flere ganger.

Men to år etterpå er ingen av disse konfliktene i nærheten av å være løst.

I februar i fjor ble en avtale om våpenhvile for Øst-Ukraina undertegnet i Minsk, fortsatt er det ukentlige trefninger, og soldater og sivile blir drept. Etter påske har kampene blitt trappet opp, fortalte Alexander Hug fra observatørstyrken til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina, til NTB da han besøkte Norge sist uke. På en eneste dag registrerte organisasjonen hele 1.000 brudd på våpenhvilen. OSSE er i Ukraina for å sikre våpenhvilen, men blir selv offer for volden. I mai ble observatører beskutt i Øst-Ukraina.

EU har knyttet straffereaksjonene mot Russland til oppfyllelse av Minsk-avtalen. Det må bety at sanksjonene først kan opphøre når Russland sørger for at våpenhvilen reelt blir overholdt, trekker alle tunge våpen og soldater ut av Ukraina, respekterer Ukrainas grense og viser vilje til å jobbe for varig fred. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker understreket dette på et økonomisk toppmøte i St. Petersburg sist uke: – Full gjennomføring av Minsk-avtalen. Verken mer eller mindre. Dette er eneste måten å avslutte de økonomiske sanksjonene på, sa Juncker, ifølge NTB.

Da sanksjonene ble innført sommeren 2014 var det en utenrikspolitisk seier for EU. Utenrikspolitikken er et område EU-medlemmene vil styre selv og EU har lite å vise til. Men nå hadde alle 28 medlemsland greid å bli enige om å straffe Europas store naboland. Det var ingen selvfølge sett i lys av EU-medlemmenes høyst ulike forhold til Russland. Til tross for enigheten utad begynte uenigheten innad å boble ganske raskt. Nå har stridighetene for lengst nådd overflaten. Junckers besøk i St. Petersburg er i seg selv et tegn på at det hardeste presset mot Russland er i ferd med å avta. Besøket har fått kritikk fra USA, østeuropeiske land og til og med blant noen i hans egen stab, ifølge nettstedet Politico. Kritikken går på at det kan oppfattes som en anerkjennelse av Putins styre, og at timingen er dårlig rett før avgjørelsen om forlengelse av sanksjonene skal tas. Junckers uttalelser er uansett soleklare på at EU ikke er i ferd med å ofre Ukraina. Da er det noe annet med Italias statsminister Matteo Renzi som også deltok på Putins toppmøte. Italia er blant de mest høylytte motstanderne av sanksjonene mot Russland og Renzi kritiserte dem åpent overfor det russiske nyhetsbyrået Tass – straffereaksjonene skader både Russland og EU, mener han. Som en reaksjon på de europeiske sanksjonene har Russland innført importforbud mot matvarer fra Europa. Det rammer særlig Italia, Hellas og Ungarn som alle ønsker at EU lemper på sanksjonene. Men Russlands importforbud rammer også jordbrukslandet Polen. De østeuropeiske og baltiske landene er likevel de ivrigste forkjemperne for fortsatte harde reaksjoner mot Russland.

For Ukraina er det likevel mest urovekkende at stemningen også i Tyskland er i ferd med å snu til Russlands fordel. Kansler Angela Merkel har ledet an i å holde EU samlet bak sanksjonene, men ifølge tidsskriftet Der Spiegel har Tyskland begynt å vurdere å gradvis lempe på sanksjonene selv om ikke alle kravene i Minsk-avtalen er oppfylt. Det er en risikabel utvikling, mener Ukraina-forsker Tor Bukkvoll: «så lenge russerne ser en mulig ende på sanksjonene uten å gi noe i Minsk vil de fortsette å holde seg steile.» sier han til Dagsavisen.

Situasjonen i Øst-Ukraina har utviklet seg til en lavintensiv konflikt med jevnlige trefninger. Etter at våpenhvilen ble avtalt i februar i fjor har det meste stått stille. Frontene har ikke flyttet på seg, men det har heller ikke utsiktene for en langsiktig fred. «Dette handler ikke først og fremst om å finne ut av vanskelig og innfløkte problemer, men om hvem som holder ut lengst.», sier Bukkvoll. EU-landene holder sannsynligvis ut litt til. Spørsmålet er hvor lenge.

Mer fra: Debatt