06-05-2015

Stenger vinduet

Vinduets nye redaktør bruker sitt første nummer til atter å dra fram en horde døde, hvite, for lengst kanoniserte menn. Det vitner om et tragisk snevert litteratursyn.

Det litterære tidsskriftet Vinduet har fått ny redaktør. Fra før er Preben Jordal oversetter, litteraturkritiker og universitetsstipendiat, nå har han fått det han i Vinduet 1/2015 omtaler som «omtrent den beste jobben man kan tenke seg»: «Tidsskrift handler om å få andre til å skrive, og helst det beste de noensinne har skrevet frem til da, slik at man kan trykke det og stolt gå ned på gaten med det ferdige bladet i hånden. Det handler dessuten om å anskaffe, lese og koble rett bok til rett skribent, for på denne måten kanskje å få frem nye sider ved dem begge», skriver Jordal.

Stolt, altså, over denne lista over hvem som er gjenstand for artikler i Vinduets 1/2015:

  • Fem døde hvite menn: Friedrich Nietzsche, Tennessee Williams, Georg Johannesen, Bertolt Brecht og Fritz Sternberg. Tre tyskere, en amerikaner, en nordmann.
  • Sju levende hvite menn: Patrick Modiano, Jan Grue, Geir Gulliksen, Øyvind Rimbereid, Per Egil Hegge, Jurij Andrakhovytsj og Serhij Zjadan. En franskmann, to ukrainere, fire nordmenn.
  • To kvinner, også de hvite: Tanja Maljartsjuk fra Ukraina, og norske Anne Helene Guddal. De deler begge artikkelen sin med menn – Maljartsjuk med to andre ukrainske forfattere, Guddal med Geir Gulliksen.

Det hører dessuten med til historien at filosofen Friedrich Nietzsche er viet hele åtte artikler, originaltekster, tolkninger og intervjuer. «Litt velfortjent oppmerksomhet», som Preben Jordal kaller det. «Velfortjent». Tja. Mulig det. Men spesielt originalt er det ikke. Nietzsche er allerede en av kulturhistoriens aller mest omtalte tenkere, for lengst øverst på pensumlistene sammen med andre døde hvite menn. Det kan vel diskuteres om han fortjener oppmerksomheten mer enn forfattere færre har hørt om.

Det er fristende å være spydig, men først og fremst er det trist. Nedslående at redaktøren for det som nylig ble kåret til Årets tidsskrift ikke har en større bevissthet om kjønn, om geografi, om minoriteter av ulike slag.
«Vi vil være et åpent vindu ut mot verden» skrev Vinduets aller første redaktør, Nic. Stang, da første nummer kom i 1947. Riktig nok gikk han så videre til å definere «de fire viktigste kulturområdene» som England, USA, Frankrike og Sovjet-Samveldet» og den gode Stang skrev ikke så mye som ett ord om kvinnerepresentasjon. Men det var for 69 år siden. Verden går framover. Er blitt større. Trodde vi, i hvert fall, før Preben Jordal entret redaktørstolen.

Nå leser folk forfattere fra mange ulike land og kulturområder, ikke bare Vesten. Ikke minst leser vi forfattere av begge kjønn. Og alle som jobber i media, i forlagsbransjen og i akademia har for lengst vent seg til å tenke likestilling. Tenke kvinnerepresentasjon. Prøve å løfte fram glemte kvinnelige stemmer av høy kvalitet. Jobbe litt ekstra for å få fram dyktige kvinnelige skribenter. Tenke litt nytt, rett og slett, trodde vi. Det går an, slik Karianne Bjellås Gilje beviste da hun som redaktør for sakprosatidsskriftet Prosa fikk fram 52 prosent kvinnelige bidragsytere. I Vinduet 1/2015 skriver to kvinner om menn, én om en kvinne, og én om begge kjønn, mot ti-tolv mannlige bidragsytere som med ett unntak skriver kun om menn.

Det betyr ikke at nøyaktig like mange kvinnelige og mannlige skribenter må skrive om nøyaktig like mange kvinnelige og mannlige forfattere i hvert eneste nummer. Selvsagt er det lov å dra fram Nietzsche, eller Brecht, eller Modiano. Men kun to kvinner mot tolv menn, hvorav en av mennene får åtte artikler, er for dårlig. For uambisiøst.

«Jeg må lage et tidsskrift som jeg selv har lyst å lese. Ellers blir det ikke bra», sa Preben Jordal i et intervju med Vårt Land i januar. Hvis dette er definisjonen av bra, er det deprimerende å tenke på hva han regner for dårlig.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!