I Dagsavisen 22.8 svarer Kari Elisabeth Kaski og Sunnva Eidsvoll (SV) på mitt innlegg om byrådets usosiale modell for tildeling av gratis Aktivitetsskole (AKS) basert på geografi fremfor behov. I samme avis skriver Berit Lysaker at hun tror byrådets forskjellsbehandling vil virke utjevnende. La meg være helt klar: Venstres modell er også basert på at man i første rekke må forskjellsbehandle gjennom å prioritere de familiene som har lavest inntekt. Det virker utjevnende, fordi det gir alle like muligheter til å delta. Når man velger å gi gratis AKS basert på hvilket postnummer man har, blir noen barn stående utenfor på grunn av størrelsen på foreldrenes lommebok. Det er en type forskjellsbehandling vi i Venstre ikke vil stå inne for.
«At en familie ligger over inntektsgrensen er ingen garanti for at den velger å prioritere å bruke tusenvis av kroner i semesteret på AKS», skriver Kaski og Eidsvoll. Det er selvsagt riktig, og en garanti for at alle kommer til å gå i AKS får man ikke selv om det er gratis heller. Venstres poeng er ikke at alle må gå i AKS, men at alle skal ha muligheten til det. Slik er det ikke i dag, men dersom man hadde startet med de med lavest inntekt, slik vi foreslår, så kunne det vært slik. For å «bruke tusenvis av kroner i semesteret på AKS» er enklere for en familie med to store inntekter og hus på Kampen enn for en alenemor på Nav i en blokkleilighet på Frogner. Likevel er det førstnevnte som i dag nyter godt av ordningen.
Jeg gir gjerne SV honnør om de klarer å gjøre gratis AKS i Oslo til en universell ordning. Venstre er heller ikke mot det. Som jeg har sagt så mange ganger før, så er ikke Venstre mot universelle ordninger. Men det handler om hvor man starter. Jeg konstaterer at SV og resten av byrådet fortsatt mener det er bedre å starte med de som har «riktig» adresse.