Når Tuva Livsdatter Syvertsen poserer foran Slottet, med knyttneven i været, i den republikanske avisen Dagbladet, er det ikke fordi hun vil skrive seg inn i rockens stolte tradisjon for protest mot monarkiet. Nei, Tuva Livsdatter Syvertsen står på Slottsplassen for å vise at hun nå er invitert inn i varmen. I kveld skal «Stjernekamp»-Tuva, Kurt Nilsen, Ida Jenshus, Amina Sewali og flere andre spille på Slottet, og konserten sendes på NRK TV lørdag kveld. Slottskonserten ble arrangert for første gang i fjor, og både kongehuset og NRK ønsker å gjøre dette til en ny årviss tradisjon. I 2011 ble konserten arrangert i sammenheng med utgivelsen av en juleplate som skulle generere inntekter til Kronprinsparets Fond. Årets konsert genererer ikke noe annet enn PR for kongehuset, seertall for NRK, og potensielle salgstall for artistene som er med.
I år er det heller ikke Kronprinsparets Fond som står for konserten, det er hele kongehuset. Som det heter i pressemeldingen på kongehuset.no: «Kongen, dronningen og kronprinsparet ønsker med konserten å invitere det norske folk hjem til seg for å dele en god førjulsopplevelse av fellesskap, inkludering og varme». Det er jo hyggelig, og kongehuset trenger noe god PR nå, etter en høst der kronprinsesse Mette-Marit skapte kontrovers ved å gripe inn i en surrogati-sak. Samtidig ble det stilt spørsmål ved Mette-Marits bruk av privat stylist under reise til Indonesia (mens Storbritannias kommende dronning sminket seg selv).
Etter flere års debatt rundt Mette-Marits 60.000-kroners vesker, 100.000-kroners kjoler og 250.000-kroners klokker. På toppen kom kritikken mot kronprinsparets bruk av nærmere 900.000 kroner til «konsulenttjenester» da årsregnskapet deres for 2011 ble offentliggjort. Slottet ville ikke redegjøre nærmere for hva disse pengene ble brukt til, selv om dette altså er offentlige midler.
Dette rimer dårlig med kongehusets nye PR-strategi «åpenhet», som vi har sett en rekke eksempler på i høst: Biografien om Dronning Sonja kom omtrent samtidig med boka om Harald som seilerkongen, begge går tettere på regentene som privatpersoner enn vi er vant til. Å «invitere det norske folk hjem til seg», både gjennom bøker og slottskonsert, er en del av kongehusets politisk-strategiske valg for å sikre sin overlevelse. Det samme spillet om legitimitet ligger bak hoffets deltakelse på sosiale medier. «Have a lovely weekend. I will be spending mine being grateful for all I have», skriver Mette Marit på Twitter før hun drar til Indonesia for å promotere norsk sjømat (med privat sminkør). Mens hoffets twitter-konto sender ut en jevn strøm med corporatespeak om kongehusets støtte til alle gode formål, nei til AIDS og ja til verdighet. Samtidig som Mette Marit i surrogati-saken viser hvordan hun kan bruke sine kongelige privilegier til å heve seg over samfunnets lover og regler.
I kveld vil noen få utvalgte få nyte kongens gunst på slottet før julaften, som i eventyr fra tider vi ellers har lagt bak oss. På kveldens konsert er 50 ungdommer fra prosjekter tilknyttet Kongehusets Fond valgt ut til å komme på Slottet, sammen med et knippe artister. Tuva Livsdatter Syvertsen og Amund Maarud skal synge «Fairytale of New York» sammen. Sangen er laget av den irsk-engelske folkpunk-gruppa The Pogues, og finnes opprinnelig på samme Pogues-album som «Streets of Sorrow/Birmingham Six», en låt om irske menn som sonet på livstid i britisk fengsel, uskyldig dømt for terrorisme. Det er vanskelig å se for seg The Pogues synge «Fairytale Of New York» på slottet for Dronning Elizabeth.
Her i Norge signaliserer ikke monarkiet et undertrykkende imperium slik som i Storbritannia. Men det britiske og norske kongehuset er av samme slekt og samme samfunnssystem. Det norske kongehuset har tatt andre politiske valg og innrettet seg etter en egalitær norsk kultur, som paradoksalt nok står i grunnleggende motsetning til hele monarkiets vesen. At det norske kongehuset framstår som folkelig og åpent, fjerner ikke det faktum at monarkiet er en urettferdig og utdatert statsform, bygd på et udemokratisk prinsipp om makt som går i arv.
Men vi er visst alle royalister nå - det vil si, ikke Tuva Livsdatter Syvertsen, ikke egentlig. Hun sier til Dagbladet at hun nok ikke er en «typisk royalist», men at hun synes det er «jævli stas» å få spille på Slottet. Og det er selvsagt hyggelig å oppleve glitter og stas på toppen av Karl Johan, men det å spille på Slottet er først og fremst en politisk handling. Det blir noe veikt og kraftløst over norsk artiststand hvis det høyeste målet deres er å få komme inn i Slottets Store Festsal og hylle kongen med lua i hånda. Eller får Tuva Livsdatter Syvertsen beholde strikkelua si på i kveld?
bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no
«Det blir noe veikt og kraftløst over norsk artiststand hvis det høyeste målet deres er å få komme inn i Slottets Store Festsal.»