Torsdag ble WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange båret ut av Ecuadors ambassade i London. Der har journalisten hatt tilhold siden 2012. Han ble innvilget politisk asyl i landet, og ecuadoriansk statsborgerskap, men har i praksis sittet i fengsel bak ambassadens murer.
De politiske vindene i Ecuador har snudd, og presset har sikkert vært stort i diplomatiets bakrom. Landets nye president var ikke lenger interessert i å holde sin hånd over Assange. Etter garantier om at Assange ikke utleveres til et land med dødsstraff, ble lovnaden til Assange om beskyttelse brutt.
Bak arrestasjonen står selvsagt verdens mektigste land USA, som ble hardest rammet av journalistens nettverk av varslere og som i hemmelighet har tatt ut tiltale mot Assange. Britiske myndigheter er også logrende glad for å kunne få til en «seier» etter pinlige brexit-måneder.
Da WikiLeaks i 2010 i flere omganger delte flere hundre tusen hemmeligstemplede filer med verdens ledende aviser, som The Guardian, The New York Times og Der Spiegel, utløste dette en av de største internasjonale skandalene noen gang. Den amerikanske krigføringen i Afghanistan ble avslørt i all sin gru med påviste grove brudd på krigens regler. Også store mengder amerikanske diplomatmeldinger ble publisert, til rødmende amerikaneres store frustrasjon. Assange avslørte krigsforbrytelser og maktmisbruk, og ble folkefiende nummer én.
Assanges viktige samarbeidspartner, Chelsea Manning, ble benådet av president Obama i januar 2017. Med Trump i Det hvite hus, er det lite sannsynlig at han vil få samme, milde behandling. En annen ettersøkt varsler, Edward Snowden, kaller arrestasjonen av Assange «et mørkt øyeblikk for ytringsfriheten». Norske PEN, som forsvarer ytringsfriheten, stiller seg også bak Assange.
Dette er det bare å gi sin tilslutning til: Arrestasjonen av Assange, og en eventuell rettssak, vil være en dramatisk inngripen i medienes rett til å publisere materiale som også rammer nasjonale interesser. Medienes sannhetssøken må være absolutt, og vår oppdragsgiver er ikke stat eller myndighet, men publikum.