[ Støre: Kvinnerettigheter i revers ]
[ Astrup: I front for kvinnerettigheter ]
Det trengs i en tid der menneskerettigheter generelt – og særlig kvinners rettigheter knyttet til seksualitet og graviditet - er under press. Regjeringen har vært forbausende passiv i oppfølgingen av sin egen handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling, men opposisjonen har heller ikke vist seg veldig utålmodig på resultater. FOKUS bistår gjerne med noen råd om hvordan kvinners rettigheter og likestilling kan prioriteres i praksis:
She Decides
Det er behov for betydelig satsing på seksualundervisning, prevensjonsveiledning og tilgang på trygge og lovlige aborter. Støre har helt rett i at Norge kom sent og nølende på banen da She Decides-konferansen ble arrangert i fjor. Når Astrup svarer at til dette bare er én enkelt giverkonferanse i Nederland der Norge ikke var medarrangør, viser han at han har misforstått betydningen av initiativet.
Som giverkonferanse var det selvfølgelig viktig, men det var først og fremst et politisk svar på Donald Trumps bistands- og kvinnehelsepolitikk at konferansen hadde størst verdi. Derfor ble den norske lunkne responsen lagt merke til.
Men FOKUS merker seg at regjeringens innsats har økt etter dette. Når det er sagt er det store, udekkede behov for finansiering. Ifølge Global Fund for Women har arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter globalt fått et kutt på nesten 9 mrd. USD etter at Trump kom til makten i USA. Da rekker ikke den norske økningen på 700 millioner fordelt på 4 år langt.
Derfor vil vi oppfordre til å lytte til Høyres Heidi Nordby Lunde, som har tatt til orde for å omfordele midler fra ukontroversielle tiltak på helseområdet som et hvert land kan støtte, til seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter som er kontroversielt og som har langt færre potensielle bidragsytere.
Barne- og likestillingsminister Linda Helleland, Regjeringens nye Champion for She Decides, deltok under ettårsmarkeringen for dette initiativet i Sør-Afrika i begynnelsen av mars. FOKUS oppfordrer til at det utarbeides en konkret plan for hva som skal være innholdet av denne ambassadørrollen. Den må si hvordan Hofstad Helleland, som ikke til daglig sitter med ansvar for internasjonale spørsmål på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, skal bruke rollen og være synlig internasjonalt på disse viktige temaene.
Vold mot kvinner
Vold mot kvinner trenger politiske svar. Det er bred enighet om å bekjempe vold mot kvinner, men virkemidlene står ikke i forhold til problemet. FOKUS er tilfreds med at regjeringen foreslår å øke støtten til FNs fond for bekjempelse av vold mot kvinner, selv om økningen er beskjeden. Slik som krisesenterbevegelsen og kvinnebevegelsen i Norge var avgjørende for å løfte vold mot kvinner ut av privatsfæren og inn i politikken, trengs det sterke kvinneorganisasjoner som kan utfordre normer og utvikle tilnærminger som fungerer i andre samfunn. SASA-programmet i Øst Afrika, hvor
FOKUS er involvert med programvirksomhet, mobiliserer lokalsamfunn bredt fra forebygging til inngripen er et eksempel med gode resultater. Skal arbeidet med å redusere vold mot kvinner lykkes, må lokale organisasjoner som tar et oppgjør med aksepten for vold mot kvinner på lokalt nivå, styrkes.
Bistand
Næringsutvikling utgjør en stadig større del av norsk bistand og utviklingspolitikk, og norske selskaper oppmuntres til å investere i utviklingsland. Potensialet for vekst og arbeidsplasser trekkes ofte frem, mens det er langt mindre oppmerksomhet om risiko. Verken Arbeiderpartiet eller Høyre har vist særlig interesse for å sikre at denne satsingen kommer begge kjønn til gode og at ikke allerede fattige mennesker blir skadelidende. Der menneskerettighetene påvirkes negativt av investeringer, er kvinner ofte uforholdsmessig berørt.
Å bruke bistandsmidler uten å være villig til å stille krav om tilstrekkelig risikohåndtering, er uansvarlig. FOKUS savner ambisjoner på dette området fra norske politikere. Norge kunne gått foran og vist hvordan ansvarlige investeringer kan gi både utvikling og utbytte, og tjene både kvinner og menn. FOKUS savner tydelige ambisjoner på dette området fra et land som har alle muligheter til å gjøre en forskjell.
Løft organisasjonene
Det som likevel er viktigst er organisering og mobilisering av kvinners interesser. Politiske vedtak er en forutsetning for formell likestilling, men endringen i folks hoder og hjerter må skje ute i samfunnet. Organisasjoner som fremmer demokrati og menneskerettigheter trengs mer enn på lenge, ikke minst organisasjoner som fremmer kvinners rettigheter og likestilling. En undersøkelse gjort av organisasjonen Association for Women in Development (AWID) viser at kvinneorganisasjoner globalt har et gjennomsnittlig årsbudsjett på 160 000 kroner (20 000 USD). FOKUS oppfordrer Støre og Astrup til å gjøre et løft for sivilsamfunnsorganisasjonene som har et kvinne- og likestillingsmandat.
Lykke til, karer. FOKUS stiller seg gjerne til disposisjon for flere råd.