Debatt

Støre må være på samme lag som Lysbakken og Vedum hvis han skal bli statsminister

Venstresiden fester grepet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

106 stortingsrepresentanter – tygg på det tallet – ville opposisjonspartiene fått hvis Opinions partibarometer hadde vært et valgresultat. 85 representanter holder til flertall på Stortinget. Ap, SV og Sp ville til sammen fått 91 mandater. Jonas Gahr Støre (Ap) kunne dermed ha dannet en rødgrønn regjering med et overbevisende flertall i ryggen. Jens Stoltenbergs to rødgrønne regjeringer var langt unna et så tydelig flertall.

For Støre er målingen en ny kraftig påminnelse om at han må være på samme lag som Audun Lysbakken (SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hvis han skal bli statsminister. Ap klarer seg ikke alene. Partiet ser ut til å ha stabilisert seg på om lag 28 prosent. Det er bare så vidt bedre enn det dårlige valgresultatet fra 2017. Partibarometeret bekrefter at velgerstrømmen går mot SV, Sp og Rødt. Det er SVs og Sps framgang som sikrer det solide flertallet for en rødgrønn trepartiregjering. Med 13,9 prosent har Sp passert Frp med god margin til en plass på pallen som landets tredje største parti.

Støre bør også være på god fot med Bjørnar Moxnes fra Rødt. Hans parti fosser fram. Med 7,6 prosent ville Rødts enmannsgruppe på Stortinget vokst til en gruppe på 14 representanter og blitt like stor som SVs gruppe. Her ville det blitt krangel om hvem som skulle få det største grupperommet av de to.

Framgangen for SV, Sp og Rødt har sammenheng med at partiene er flinke til å tak i aktuelle saker som angår folks hverdag. Det gjelder for eksempel den senere tids sterke øking i strømprisene. Mens Lysbakken, Slagsvold Vedum og Moxnes snakker konkret og peker på løsninger, snakker Aps folk seg bort i generelle vendinger. I Oslo blir kampen om å bevare Ullevål sykehus en hovedsak i kommunevalgkampen til høsten. SV, Sp og Rødt står sammen med flertallet i byens befolkning om å beholde Ullevål og si nei til et nytt sykehus i form av tre skyskrapere på Gaustad. Ap derimot er i ferd med å bli et gissel for Høyre i denne saken. Ullevål-saken kan ende med at Ap med sitt standpunkt om ikke å utrede Ullevål på nytt, kan miste så mange velgere at det rødgrønne flertallet går tapt i hovedstaden.

For regjeringen Solberg er tallene en katastrofe. Med dette resultatet ville regjeringen fått 63 mandater. Det er 25 stortingsrepresentanter færre enn ved valget i 2017. Regjeringsutvidelsen har så langt vært en fiasko. Samtlige meningsmålinger har vist at velgerne vender regjeringen ryggen. Erna Solbergs prosjekt har vært å få til en flertallsregjering som kan sikre at hun blir sittende som statsminister fram til stortingsvalget. Regjeringen er ikke et resultat av et politisk fellesskap mellom partiene. Regjeringen var ikke et alternativ for velgerne ved valget i 2017. Tvert imot. KrF og Venstre lovet at de ikke ville sitte i regjering med Frp. Utvidelsen av regjeringen, først med Venstre og så med KrF, har ikke noe mandat fra velgerne i valg. Venstre gikk inn i fordi lederen Trine Skei Grande trodde at det ville styrke Venstres stilling. KrF slo følge fordi partiet fant ut at det måtte velge mellom høyre og venstre side for ikke å forsvinne. Begge partier brøt dermed sitt løfte til velgerne om ikke å sitte i regjering med Frp.

Nå sitter de i regjering og ser at velgerne rømmer det synkende skip. Med 2,3 prosent i oppslutning og full strid i partiet om partilederen og politikken, styrer Venstre mot sitt endelikt.

KrF er også i dyp krise. Partiet er delt på midten. Velgerne er frustrerte. Med en oppslutning ved valget på 3,2 prosent ville partiet ha sittet igjen med bare en stortingsrepresentant. Dermed ville det også ha vært over og ut med KrF. Det politiske sentrum har spilt en viktig rolle i alle år. Da Venstre og KrF gikk inn i regjeringen, ble sentrum borte.

Frp har heller ingen grunn til å juble. Partiet er på Opinions måling grundig slått av Sp som landets tredje største parti. Ved valget i 2017 fikk Frp om lag 15 prosent. Nå ligger det på 11-tallet. Hvis Frp faller under 10 prosent, blir det bråk. Da vil de i Frp som er kritisk til regjeringsdeltakelsen få vann på mølla. Det kan bli et livlig landsmøte i mai.

Høyre har falt fra 25 prosent ved valget til 22,1 prosent på denne målingen. Med et slikt valgresultat ville Høyre ha tapt fem stortingsmandater. En del av fallet kan nok forklares med støyen i forbindelse med regjeringsutvidelsen. Hovedforklaringen er trolig verre sett med Høyres øyne. Det er mange Høyre-velgere som mener at partiet har havnet i dårlig selskap. Høyre er best alene eller sammen med Frp.

Mer fra: Debatt