Debatt

Språk er makt?

I dyreverden er tilsynelatende hanndyra hanner og hunndyra damer?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Annen juledag sitter jeg ved fjernsynet etter hektiske høytidsdager med barnebarn (tre av dem er småjenter) og hengir meg til «En naturlig helaften 2017» – fantastiske bilder av norsk natur fra Antarktis («Dronning Mauds Land»?) til Svalbard. Men så er det noe som skurrer. En tiur-hann prøver å bryte seg inn i et telt og attakkerer en kaffekjele. Programleder: «Tiuren gjør det for å vinne damenes gunst». Og så er det grindhvalen i Nord-Norge som er på jakt etter føde. Programleder: «Grindhval er mer opptatt av mat enn damer». Og til slutt er det den inviterte zoologen fra Naturhistoriske museer i Oslo som uttaler seg om gevir hos reinsdyr: «Hannene har dette for å tøffe seg for damene».

Jeg (og sikkert også småjentene mine) lurer på hvor alle disse damene kom fra. Vi så ingen. Men: I dyreverden er tilsynelatende hanndyra hanner og hunndyra damer? I zoologenes språkbruk er for øvrig begrepet dame alltid knyttet til å være parrings-partner for en hann. Når det dreier seg om matopptak, ungerøkt, og økologisk rolle for øvrig, får faktisk hunnene stort sett lov til å hete hunndyr, her henholdsvis røy, hunn-hval og simle. For øvrig var det også i programmet fascinerende bilder av en revetispe – og siden parring ikke var et tema, hun var smart til å skaffe seg mat, slapp hun faktisk å bli kalt dame.

Jeg, som biolog, spurte for en del år siden i ramme alvor en kollega om han trodde han ville forstå min adferd som kvinne bedre i lys av hans forskningsmessige (ellers utmerkede!) studier av hunner (altså damer) av svart og hvit fluesnapper. For åpen scene sa han faktisk JA! (uten å smile). De fleste av oss har vel hørt kjekke unggutter (og litt eldre hanner også) snakke om damer eller dama mi. Overført fra biologisk terminologi er hun altså en reell eller potensiell parrings-partner. Andre egenskaper er ikke relevante.

Jeg har ved flere anledninger blitt spurt av journalister om feminismen bør frykte biologifaget. Jeg har alltid svart NEI! Men i disse «#metoo»-tider begynner jeg å lure. Og hvordan skal jeg forberede de tre småjentene mine til voksenlivet? De skal i alle fall ikke akseptere å være dama til (=fritt vilt?), for, uansett alder, noen hann som helst!

PS. Kanskje er begrepet dame så misbrukt, at vi burde ta det ut av språket (eller la zoologene få overta det), og heller bruke jente og kvinne. Andre synonymer for dame, veldig ofte tatt fra dyreriket, som sugge, tispe, gås, høne (jfr. «Amtmannens Døtre», Synonymordboka fra 1970-tallet) kan neppe anbefales. Begrepet mann, som aldri har vært brukt om hanner i dyreriket, er ikke tilsvarende pervertert!

Mer fra: Debatt