Dermed er nok en runde i spillet om regjeringsmakten over, uten resultat. Siden valget 9. september har en tilsynelatende endeløs rekke med forhandlinger pågått. Men verken sittende statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokraterna eller Moderaternas kandidat Ulf Kristersson har klart å samle et flertall bak sitt alternativ. Årsaken er at ingen vil samarbeide med Sverigedemokraterna, som er på vippen med 62 mandater. Når det nå ble klart at Centerpartiet ikke ville krysse midtstreken og gi sentrum-venstre et flertall, er situasjonen like fastlåst.
Det svenske Centerpartiet er noe helt annet enn det norske Senterpartiet. Partileder Annie Lööf har svært lite til overs for venstresiden og sosialdemokratiet. Sånn sett er det ingen overraskelse at hennes konklusjon etter forhandlingene ble et nei til Löfven. Bruddet kan også leses som en posisjonering, der det aldri var noe reelt ønske om å komme til enighet. Lööf anbefalte i går Socialdemokraterna og Moderaterna å gå inn i en storkoalisjon. Det vi i så fall skape et stort manøvreringsrom for Centerpartiet i opposisjon.
Det kan ikke ha vært lett for Löfven å forhandle med en så offensiv motpart som Lööf. Centerpartiet har ikke vært redde for et nyvalg, om det skulle bli resultatet av det politiske kaoset. Selv om makten nå kan glippe for Socialdemokraterna, har det vært riktig å sette noen grenser. Det klart største partiet i Riksdagen kan ikke annullere store deler av sin egen politikk og sine prinsipper. På sikt vil det være en dødslinje. Löfven sa i går at han har mer å gå på, og antyder dermed at han kan gjøre et nytt forsøk på enighet med Centerpartiet. Det er klokt å lete etter løsninger, men vi vil sterkt fraråde å regjere på et politisk program som går på tvers av sosialdemokratiske verdier.