Satt på spissen: De som særlig trenger en god lærer og rask hjelp, får i dag et for dårlig tilbud og hjelp altfor sent. Dette må vi gjøre noe med, men vi bytter ikke ut dagens system før vi er helt sikre på at det nye er bedre.
Dagsavisens leder 21. august belyser viktige utfordringer knyttet til spesialundervisningen. Annenhver elev som får spesialundervisning får det av ufaglærte, og møter lave forventninger fra skolen. Det må vi gjøre noe med, og sikre at alle barn får et godt og mer inkluderende opplæringstilbud.
Barn og unge som trenger ekstra oppfølging er særlig sårbare. De må bli sett tidlig, de må få hjelp raskt, og de må få undervisning og hjelp av kompetente lærere. I april la Nordahl-utvalget frem sin vurdering av dagens situasjon og foreslo en rekke tiltak for å gjøre systemet bedre. Blant annet ble det foreslått å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning. Forslagene har vært på en bred høringsrunde med frist nå i august, og vi har ennå ikke tatt stilling til hverken Nordahl-utvalgets forslag eller høringsinnspillene.
Mellom 15 og 25 prosent av alle barn og unge har behov for et særskilt tilrettelagt tilbud. Jeg forstår godt at temaet engasjerer mange foreldre og organisasjoner. Samtidig vil jeg understreke at vi kommer til å vurdere alle innspill svært grundig før vi konkluderer. Høsten 2019 legger jeg frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Her vil vi vurdere og foreslå forbedringer i tilbudet til barn med særskilt behov, og se spesialundervisningen i et større bilde.
Denne høsten tar vi flere grep for å bygge et sterke lag rundt barna. Fra 1. august har skolene fått plikt til å gi intensiv opplæring til barn som blir hengende etter i å lese, skrive og regne, og med lærernormen blir det flere lærere. Skolene er også pålagt å samarbeide med både kommunehelsetjenesten og barnehagene. Det vil gi elevene enda bedre oppfølging.