For Mosseregionen vil høstens kommunevalg bli det viktigste som er avholdt på svært mange år. Når Moss og Rygge slås sammen til en kommune, vil det nye kommunestyret ha 49 representanter. Partilagene i Moss og Rygge er blitt smeltet sammen til felles partienheter, og det betyr at også ulike partikulturer må tilpasses, noe som ikke er lett. Det vises blant annet i Moss Arbeiderparti, som har fordelt de ti første plassene likt mellom Rygge og Moss. Denne fordelingen har ført til at sentrale politikere i "gamle" Moss, som Maria T. Molteberg Wiborg, Tomas Colin Archer og Fred Jørgen Evensen er blitt plassert langt nede på lista. Mens mer ukjente navn fra Rygge, som tidligere SV-er, Stein Borvik, er plassert på en sjetteplass.
I utgangspunktet var det enighet om at de seks første kandidatene skulle vært kumulerte, og dermed ha sikker plass i det nye bystyret. Men frustrasjonen over at sentrale Mossepolitikere havnet nedover på lista, førte til et benkeforslag på nominasjonsmøtet om kun å kumulere de fire første. Forslaget ble vedtatt, og dermed kan kandidater, som står lenger nede på valglista, likevel få mulighet til å komme inn i bystyret ved hjelp av ekstrastemmer fra velgerne. Dette kan føre til at flere kandidater blir mer opptatt av å skaffe seg selv personlige stemmer enn av å fremme det politiske budskapet til partiet.
Det er en tendens til at valgkampene blir mer og mer personbasert. Hittil har ikke Arbeiderpartiet vært eksponent for en slik utvikling, men det kan bli mer av dette i den kommende valgkampen. Men Nye Moss får også andre utfordringer. Partiet Ny Kurs har dukket opp, som en protestbevegelse mot den lokale dominansen til Høyre og Arbeiderpartiet. Senterpartiet seiler på en medgangsbølge i Norge, og vil sannsynligvis kapre flere plasser i det nye bystyret. I "gamle" Moss bystyre har Sp vært helt fraværende. Og KrFs posisjon blir det spesielt spennende etter at partiet nærmest er delt i to like store fløyer på landsbasis.