Tysk politikk har rykte på seg for å være kjedelig. Det var før.
Denne uka kommer svaret på om det blir en ny regjering mellom Tysklands to største partier, sosialdemokratene i SPD og de konservative i CDU. Midnatt fredag må SPD-medlemmene ha bestemt seg for om de sier ja eller nei til å bli med i en såkalt storkoalisjon for tredje gang under kansler Angela Merkels ledelse. Søndag skal resultatet være klart. Selv om partiledelsen sier de føler seg trygge på et ja, så er det langt fra sikkert. Leder Kevin Kühnert for ungdomspartiet Jusos driver den mest høylytte kampanjen mot nytt regjeringssamarbeid, og han har skaffet seg solid ryggdekning hos de unge. Kühnert mener det vil være politisk selvmord for partiet. Men SPD kan ikke skylde på Merkel for at oppslutningen nå har stupt til historiske bunnivåer. Det har partiet greid helt på egen hånd.
Det er ikke overraskende at sosialdemokratenes vei til regjeringskontorene har fått en del til å ramle av. Hør bare: Først skulle de aldri i verden i regjering med Merkel igjen, så snudde de helt og satt plutselig der med en koalisjonserklæring. Den nå avgåtte partilederen Martin Schulz var i det ene øyeblikket partiets store redningsmann som sørget for rekordoppslutning og kraftig medlemsvekst, under ett år etterpå har han trukket seg fra alt og har måttet love å ikke ta noen rolle i en ny regjering. Før han gikk pekte han ut Andrea Nahles som sin etterfølger. Hun har solid erfaring som tidligere partisekretær og arbeidsminister, og nå leder for SPDs partigruppe i Forbundsdagen. Nahles ville blitt den første kvinnen på toppen i SPDs 155 år lange historie og kunne kanskje bidratt til å trekke partiet opp av hengemyra. Men den muligheten ville ikke SPD gripe. I stedet ble det den mannlige politikeren Olaf Scholz som nå midlertidig leder SPD fram til partimøtet 22. april. Der vil partiet formelt stemme over hvem som skal bli ny leder, Nahles er en av mange kandidater. Martin Schulz pekte også på seg selv som ny utenriksminister i den planlagte regjeringen, men heller ikke her hadde han sjekka om partiet var enig. Avgjørelsen var spesielt lite populær hos den sittende utenriksministeren Sigmar Gabriel. Han anklaget partiledelsen for respektløshet og la til at datteren hans omtalte Schulz som «mannen med hår i ansiktet».
Tross alt kan Martin Schulz’ farvel til tysk politikk kanskje ha bidratt til å stanse velgerflukten. Fallet på meningsmålingene ser i alle fall ut til å ha bremset opp. Den siste Deutschlandtrend-målingen fra TV-kanalen ARD viser at SPD er oppe på 17 prosentpoeng etter å ha vært helt nede på 15-tallet. Men det er fortsatt langt under det katastrofale valgresultatet i fjor høst der SPD fikk 20,5 prosent, det dårligste resultatet siden Andre verdenskrig. Bunnoteringene alene viser hvilken total krise SPD befinner seg i. Det som gjør situasjonen enda mer alvorlig for de tyske sosialdemokratene, er at de er i ferd med å bli tatt igjen av partiet lengst ute på høyre side – Alternativ for Tyskland (AfD). På en måling var AfD større enn SPD.
Sosialdemokratenes problemer har ikke én forklaring. Partiledelsen har rota det til for seg selv de siste ukene og det kan hende at den elendige håndteringen av regjeringsspørsmålet, lederkabal og ministerposter setter spikeren i kista for den nye regjeringen. Samtidig er det åpenbart at regjeringssamarbeidet med Merkel har slitt på koalisjonens juniorparti. Noen nye attraktive ministerposter i en ny regjering, er ikke nok for å bøte på det.
Tyske kommentatorer mener også at sosialdemokratenes fall er et uttrykk for at hele partilandskapet i Tyskland er i endring. I hele etterkrigstiden har Tyskland blitt styrt av enten CDU eller SPD, eller begge. Men nå er de to store styringspartiene i ferd med å miste feste. Dette er ikke en spesiell tysk utvikling – i hele Europa har særlig sosialdemokratiske partier mistet posisjonen som samlende folkepartier. De tyske sosialdemokratene har holdt stand lenger enn kollegene i Nederland, Frankrike og Hellas. Resultatet er blitt flere partier, vanskeligere regjeringsforhandlinger og større usikkerhet. Men trolig også mer politisk debatt og uenighet.
Ifølge SPD-ledelsen er medlemmene urolige for konsekvensene av å si nei til regjeringsdeltakelse. Det vil føre til nyvalg, enten med en gang eller etter en kort periode med mindretallsregjering ledet av Merkel. Det er ingen grunn til å tro at regjeringsforhandlingene vil bli lettere etter et nyvalg. Og med målingene SPD nå opplever langt framme i bevisstheten, burde dette være det minst fristende alternativet. Men både i SPD og CDU ropes det samtidig på fornyelse og endring. Noen utskiftninger i mannskapet endrer ikke på det faktum at enda en storkoalisjon ikke vil by på en revitalisering av tysk politikk.
Det er ikke en liten avgjørelse SPD nå står overfor, men en uke før fristen går ut hadde mer enn 20 prosent av medlemmene allerede bestemt seg. Dermed er partiledelsen tvunget til å ta deres ja eller nei til følge. Denne uka ligger Tysklands framtid i hendene på 463.723 SPD-medlemmer.