Debatt

Sommerens store tafsivaleventyr

Egentlig er det en god nyhet at flere titalls unge svenske jenter har anmeldt en skokk menn for seksuelle overgrep på festival i sommer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Jeg sto og danset da en gutt kom bakfra. Han holdt meg fast og jokket mot kroppen min». En femten år gammel jente forteller til den svenske avisen Expressen. Putte i parken-festivalen (Pip) i Karlstad i helgen ble ikke den morsomme konsertopplevelsen hun hadde forventet. «Det var fryktelig», legger hun til, ganske overflødig. «Jeg kjente noen ta meg på rumpa. Da jeg snudde meg og sa ifra, klarte jeg ikke å se hvem som hadde gjort det. Etter en stund kjenner jeg noen kjøre fingrene opp mellom beina på meg. Heldigvis hadde jeg jeans», sier syttenårige Alexandra til Göteborg-Posten. Hun og venninnene gikk fra Pip etter bare tjue minutter. «Vi hadde kommet for å ha det gøy, men det ble så ubehagelig».

De to er ikke alene. Så langt har det svenske politiet mottatt anmeldelser av femten voldtekter og over førti andre seksuelle overgrep på helgens festivaler. Det yngste offeret var tolv år. En av voldtektene fant ifølge kvinnen som anmeldte, sted blant publikum, foran scenen på Bråvalla, mens konserten pågikk. Fra begge festivalene meldes det om uønsket kyssing, om grabbing av bryst, tafsing under klærne. Så langt er sju menn mellom 15 og 35 år siktet for overgrepene. Det kan bli flere. Politiet meldte først at gjerningsmennene var grupper av enslige mindreårige asylsøkere. Det har de trukket tilbake. «Vi har blant annet en 35-årig svensk mann her. Han passer ikke akkurat i den gruppa» sa politiet tørt, og beklaget at de hadde kommet med feilinformasjon.

Her hjemme er norske festivalarrangører opptatt av å forklare at de jobber så godt de kan for å ivareta festivalgjengernes sikkerhet. De forteller om innleide vektere med lang erfaring, om samarbeid med politiet, og om kursing av frivillige vakter. «Vi er veldig opptatt av at det skal være trygt og hyggelig på Øya, sier PR-sjefen på Norges største festival. Det samme sier alle de andre store festivalene når Dagsavisen ringer.

Selvsagt gjør de det. Det skulle bare mangle. Folk betaler tusenvis av kroner for å gå på festival. Det minste de må kunne forlange, er å føle seg trygge. Også jentene. Kvinnene. Uansett hvordan de ser ut. Samme hva de er iført. Om de er edru eller dritings, alene eller i gruppe. Også om de ikke har betalt billett, men er på gratisfestival à la Putte i parken, VG-lista topp 20, eller Musikkfest Oslo. Sikkerhet må prioriteres høyest. Alltid. Høyere enn rask ølservering eller god lydkvalitet.

Problemet er bare at tiltakene de norske festivalene forteller om, er nøyaktig det samme som de svenske festivalene sier de vektlegger. «Vi har et ansvar for å holde festivalen sikker, noe jeg syns vi gjør», sa Pip-festivalsjef Nicklas Lagerstam til SVT da anmeldelsene ble kjent. Rikspolissjef Dan Eliasson poengterer at det er «kjempevanskelig» å oppdage «hva ulike hender gjør» når det hele foregår i et bølgende folkehav på 20.000 personer, som på Bråvalla. Eller på Øya. Et overgrep ville kunne skje der. Det skjer jo overalt. Som tafsingen. Da en av de femtenårige jentene på Pip varslet vakten om at hun ble befølt, fikk hun ifølge NRK svaret «Det får du tåle på festival».

Et klassisk svar, på et like klassisk problem. At menn tar seg til rette og tafser på jenter er selvsagt ikke nytt. Seksuelle overgrep er et samfunnsproblem, ikke noe som begrenser seg til festivalsesongen. Man skal lete hardt og lenge etter en kvinne, ung eller gammel, som aldri er blitt tafset på rumpa eller fått brystene grabbet av en fremmed, som aldri har kjent en mann stå å gni ereksjonen sin mot seg. Som ikke har fått ekle ord slengt, slibrige kyss plantet, som aldri har følt seg utilpass og besudlet, «selv om ingenting alvorlig skjedde». På festival, eller hvor som helst ellers. På venninnetreff og i lukkede forum på internett deler kvinner erfaringer. Twittertagen #jegharopplevd er et annet oppkomme av eksempler. Felles for mange: jenta var ung, mannen eldre. Dessuten sterkere, og dermed mektigere. «Ikke bli så sur’a!»

Les også: - Det handler om dårlig oppførsel, ikke musikk og festival

Det nye, og gledelige oppi alt det deprimerende, er imidlertid at overgrepene i helgen faktisk ble anmeldt. At svenske jenter og kvinner forstår at det er overgrep, det de ble utsatt for. De vet at det ikke er greit at menn tar seg til rette. For det er menn som er problemet her. Ikke alle menn, alltid. Men altfor mange menn, altfor ofte. I Sverige kjører de bevisstgjøringskampanjer om seksuelle overgrep. #slutatafsa-kampanjen er ett eksempel. Det er mennene som må slutte.

Dessverre ser ikke budskapet til å ha trengt inn hos dem det er myntet på. Lisen Andréasson Flormann i de svenske natteravnene forteller til nyhetsbyrået TT at de tre mennene som antastet henne på Bråvalla hadde #slutatafsa-armbånd på armen – samtidig som de tafset. Men jentene og kvinnene har fått det med seg. Tatt budskapet til seg, med politikere og myndigheter i ryggen. Rikspolissjef Eliasson takker for anmeldelsene, Pip-sjef Lagerstam ser dem som et tegn på at sikkerhetstiltakene fungerer. Til og med Sveriges statsminister, Stefan Löfven, er på banen og sier til SVT at «dette er myndighetenes ansvar. Politi, anklagere og andre myndigheter må dessuten bli bedre til å utrede disse formene for overgrep og faktisk felle disse forbryterne». Han varsler strengere lover.

Lover er viktig. Men de må brukes. Syttenårige Alexandra, hun som «heldigvis hadde jeans» idet hun ble befølt i skrittet, har allerede resignert. «Jeg, som er en sterk person, skal nok klare meg. [ ...] Men om det står en 14-åring der og ikke er like sterk som meg, kan hun bli helt ødelagt. Det er det som er det syke. Det hender hele tida, men vi kan ikke gjøre noe med det». Hennes forbilledlig presise oppsummering vil gi gjenklang hos mange: «Jeg kjente meg så ynkelig. [ ...] Det er enda en faktor, hvor liten og ubetydelig man er. Mens en annen person kjenner på retten og friheten til å krenke en».

Helt til krenkelsen anmeldes, og mannen faktisk dømmes. Og menn slutter å bruke friheten sin til å bortforklare og dekke hverandre. #slutatafsa. Nå.

Mer fra: Debatt