«L’état c’est moi» eller «Staten, det er meg» er et av makthistoriens mest kjente sitater, tillagt Frankrikes mest berømte og beryktede konge Ludvig den 14. Tirsdag kveld åpenbarte det seg et sjeldent klart tilfelle av den samme rå maktbesvergelsen i Drammen: Drammen Høyres ordførerkandidat Fredrik A. Haaning går forbi all demokratisk forankring i eget parti og bystyre, og flerrer opp drammensregionens byutviklingspakke i håp om å sikre seg og sine makt.
På samme dag som KrF, med ringreven fra fylkets samferdselsutvalg Trond Johansen på listetoppen, lot troen fare i DT, fulgte de ti forhåndskumulerte Høyrepolitikerne opp bekreftelsen på at Stortinget ikke rekker behandling før sommeren med en erklæring som viser at det de først og fremst demonterer, er en veipakke. Det gjør de, vel vitende om at Buskerudbypakka er en byutviklingspakke, der det nettopp er lag på lag av planer og prosjekter som har vært med å gjøre den større enn summen av veier, bruer, tunneler – og bommer. Trolig for stor.
Mens barn og unge skolestreiker for klimaet på Bragernes torg og heies fram gjennom grønt og innovativt entreprenørskap, ruller de ansvarlige voksne opp de sotede rutene på SUV-en og reduserer framtidsplanleggingen til å handle om hvorvidt den gir humper i veien for bilister. Som i striden rundt bussprioriteringen i Telthuskrysset, trekker Høyre-lederne i nødbremsen idet det man selv har vedtatt begynner å bli ubehagelig. Et tiltak som var satt inn for å stimulere til å velge kollektivt, ble der avviklet med begrunnelsen at det hemmet flyten for bilene. Umerkelig er det ikke miljøoppdraget man selv satte ut som vurderes, men benchmarken Frp og delvis Senterpartiet har foretrukket: Hvor hardt rammer det folk i bil?
Den som nå klarer å snakke om målene med byvekstpakka og troverdige alternativer til hvordan å nå dem, vil kapre posisjonen som en skikkelig joker i valgkampen. Selv i aksjonsgruppeglade Drammen, har et overveiende flertall av innbyggerne i storkommunen ikke skrevet seg på noen liste.
I Høyre og KrF er de avtroppende bystyrepolitikerne allerede detronisert, og de «nye» toppene må nå jobbe hardt for å skape ny tro på en positiv byutvikling. De er jo ikke så «nye» at de kan fritas for ansvar for alt man kan tape ved å ikke inngå en byvekstavtale med staten. Alle har de hittil stilt seg bak prosessen til tross for gjentatte muligheter til å flagge motstand. I fylket har Johansen i årevis vært med å forvalte veier med statlig underfinansiering, og faren for at det vil fortsette å hemme utviklingen blir med tirsdagens manøver ikke mindre overhengende: Uten en helhetlig balanse og mulighet for kryssfinansiering kan flere av pakkas elementer bli minst like belastende for mange i byens befolkning, som en bommast i nabolaget – eller de vil ikke bli gjennomført.
Ansvaret for dette ligger akkurat nå på Høyres hermelinskappe. Da bommotstanderen Harald Wessel-Berg stemte etter sin egen overbevisning uten å klarere det i én sak for mye, fikk han refs, og ble til slutt utestengt fra Høyres bystyregruppe.
For de fire bakspillerne Haaning og Hermansen, Harper og Fevik er ikke det noen trussel.
Den største risikoen for kong Fredrik 1. er mangel på styringskraft hvis han vinner valget – når han står uten en Johan Baumann eller en Tove Paule til å slutte rekkene.