MOTVIND: Velgerne vender Erna Solbergs firepartiregjering ryggen, skriver Arne Strand. De fire partilederne er (f.v.) Olaug V. Bollestad (KrF), Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (H) og Trine Skei Grande (V). FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Solid rødgrønt overtak

Venstre og KrF er parkert under sperregrensen.

Gjennomsnittet av de nasjonale politiske meningsmålingene i januar gir et flertall av Ap, Sp og SV med 88 stortingsmandater. Det går fram av beregningene fra nettstedet Poll of polls. Rødt får sju mandater og MDG ett. Dermed har opposisjonen et solid flertall på 96 mandater.

For KrF og Venstre er situasjonen trøstesløs. De er begge parkert under sperregrensen på 4 prosent for utjevningsmandater. KrF med 3,5 prosent og tre mandater, og Venstre med 3,3 prosent og to mandater.

Bare to av de nasjonale målingene er i sin helhet tatt opp etter at regjeringsplattformen ble lagt fram 17. januar. Begge målingene viser at velgerne vender Erna Solbergs firepartiregjering ryggen. Det er åpenbart mange velgere som misliker Erna Solbergs sammenrasking av smått og stort til et lag med et rekordstort antall statsråder og en voldsom geografisk ubalanse. Det er en regjering som ingen utenom statsminister Erna Solberg egentlig vil ha. For statsministeren var det viktig å få med alle de fire borgerlige partiene. Dermed kan hun sitte trygt med makten fram til stortingsvalget.

Det er ikke lett for velgerne se hva slags politikk det er som binder de fire partiene sammen. Visjonen, hvis de hadde noen, har forsvunnet i kompromisser og i de enkelte partienes behov for å markere særstandpunkter. Spesielt gjelder det KrF som har fått flagge sitt mindretallssyn på tvillingabort og bioteknologiloven. Antakelig er det mange borgerlige velgere som er rasende på Erna Solberg fordi hun har gitt KrF vetorett over bioteknologiloven.

Utvidelsen av regjeringen har gått hardt ut over Høyre. På den ferskeste meningsmålingen som Vårt Land offentliggjorde torsdag, går Høyre tilbake til 22,5 prosent. Partiets valgresultat var 25 prosent. Snittet for januar er 24,2 prosent.

For Venstre ser det ut til at regjeringsdeltakelsen kan bli en katastrofe. Partiet er på 2-tallet på de to målingene som ble tatt opp etter regjeringsutvidelsen. Venstre har ikke vært over sperregrensen siden juni i fjor. KrF sliter også. Regjeringsdeltakelsen kan ha parkert partiet under sperregrensen for godt.

Hadde det vært stortingsvalg og ikke lokalvalg til høsten, ville den blå flertallsregjeringen Solberg etter all sannsynlighet blitt avløst av den rødgrønne flertallsregjeringen Støre. Mens regjeringsutvidelsen har gitt Høyre en nedtur, har den åpenbart gitt Ap et løft. Ap har vunnet debatten om abortloven og diskusjonen om den nye regjeringsplattformen. På de to målingene etter regjeringsutvidelsen er partiet på 29-tallet, som er bedre enn gjennomsnittet for januar der Ap har 28,3 prosent. Januar-tallet bekrefter påstanden om at opposisjonen går fram når regjeringen roter det til for seg.

Sp fortsetter framgangen og har i januar et snitt på 11,9 prosent. Partiet er omtrent jevnstort med Frp som får 12,3 prosent. Sammenlignet med valgresultatet har Frp falt med om lag 3 prosentpoeng, mens Sp har steget med nesten 2 prosentpoeng. Sp kan se kommunevalget trygt i møte. Det kan verken Frp eller Høyre med januar-tallene.

SV gjør det skarpt. Partiet økte til 7,4 prosent i januar. Valgresultatet var 6 prosent. Rødt må være fornøyd med at partiet holder sperregrensen på 4 prosent. På månedens siste måling i Vårt Land får Rødt 4,4 prosent. MDG kan ikke være fornøyd. Partiet ser ut til å ha lagt seg stabilt på 3-tallet.

Ser vi på Erna Solbergs regjeringsperiode de siste fire årene, fra januar 2015 til januar i år, ser det bra ut for statsministeren. Dagens fire regjeringspartier har nå et gjennomsnitt på 43,3 prosent som er bare litt lavere enn for fire år siden. De tre rødgrønne partiene Ap, SV og Sp har mindre oppslutning nå enn de hadde i januar 2015 da de fikk over 50 prosent i gjennomsnitt.

Det har skjedd store endringer innad i blokkene på disse fire årene. På venstresiden har Sp, SV og Rødt styrket seg. Ap er svekket. På høyresiden er KrF og Venstre blitt svekket i perioden, mens Høyre og Frp til sammen har styrket seg noe siden 2015. Mye tyder på at Høyre og Frp ville fått en større velgeroppslutning hvis de hadde fortsatt med sin mindretallsregjering, enn de vil få nå som de skal løpe i firspann med KrF og Venstre.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!