Ved starten på uka snudde Ap i en sentral asylpolitisk sak. Partiet sørget for at det ble flertall i Stortinget mot Sylvi Listhaugs inhumane behandling av oktoberbarna. Disse får nå sin sak vurdert på nytt. Det blir stans i returen av dem til Afghanistan så lenge deres sak er til behandling.
Innvandringsminister Sylvi Listhaug vil trolig gå på et nytt nederlag når det gjelder hennes rett til å instruere Utlendingsnemnda (UNE) om å stramme inn asylpolitikken. I asylforliket høsten 2005 sørget Ap og Sp for det. Nå sier Sp nei. Ap kommer trolig til å si det samme. Dermed blir innvandringsminister Sylvi Listhaug spesielt påført et nytt ydmykende tap.
Ved ukeslutt avlyste Ap valgløftet om å øke skattene med inntil 15 milliarder kroner i løpet av valgperioden. På pressekonferansen fredag innrømmet partiets finanspolitiske talsperson, nestleder Trond Giske, at partiet har lært av valgnederlaget. Tilbakemeldingene fra partifellene etter valget er at valgløftet om 15 milliarder i skatteøkninger ikke var noen valgvinner, for å si det pent og forsiktig. Tanken om at Ap vil øke skatten er ikke fremmed for verken for Aps velgere eller andre velgere. Partiets problem var blant annet at det ikke klarte å fortelle velgerne hva pengene skal brukes til. I partiets alternative statsbudsjett der det foreslås skatteøkningeer på 4 milliarder i forhold til årets skattenivå, er partiet konkret på hva skatte- og avgiftsøkningene skal brukes til.
Aps skatteopplegg er også tydelig på at det bare blir mer skatt for folk som tjener 1 million kroner i året eller mer. Under valgkampen trodde velgerne at Ap ville at alle skulle få høyere skatt. Partifolk på stand ble oppsøkt av både pensjonister og yrkesaktive med vanlige inntekter, som lurte på om Ap ville påføre dem høyere skatt. Aldri har et valgløfte fra Ap slått så dårlig an som dette. Jonas Gahr Støre og Trond Giske tar selvkritikk og snur.
For det vil de få mye pepper og hån fra politiske motstandere. Det vil bli sagt at «nå vingler de igjen». Det er en kritikk de kan leve med. For å komme videre må Ap kvitte seg med flere synkeminer. Den tidligere diltingen etter Listhaug i asylpolitikken og valgløftet om å øke skattene med 15 milliarder kroner, er to slike. En partiledelse som ikke tar lærdom av et valgnederlag, må gå av.
Stoltenberg-regjeringen lovet foran valget i 2005 å fryse skattenivået. Fryspoltikken til Stoltenberg-regjeringen ble en skattepolitisk tvangstrøye. Den brøt tvert med Aps tradisjonelle skattelinje der nivået på skatter og avgifter avgjøres i forhold til hvilke oppgaver som skal løses. Skatteopplegget Støre og Giske la fram fredag er på linje med det Ap sto for tidligere.
Skatter og avgifter er ikke bare inntekter for statskassa. Det er også et virkemiddel til å utjevne forskjeller. Profilen på Aps skatte- og avgiftsopplegg er slik sett av godt sosialdemokratisk merke.
Valgundersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning viser at velgerne har mistet mye tillit til Ap når det gjelder skatt. Ved valget i 2013 mente 33 prosent av velgerne at Ap hadde den beste skattepolitikken. Ved valget nå mente bare 25 prosent at Ap hadde best politikk. Skatteopplegget kan kanskje endre på det.
Undersøkelsen viser også at Høyre hadde sakseierskapet til miljøpolitikken. 19 prosent mente at Høyre hadde den beste politikken. Bare 11 prosent mente at Ap hadde best politikk. Også i distriktspolitikken ble Ap grundig slått av Høyre. Ap har tatt konsekvensen av det. Partiets alternative statsbudsjett har en mye bedre klimaprofil enn regjeringens forslag. Distriktsprofilen i Aps opplegg er også tydeligere enn i regjeringens statsbudsjett.
Politisk ligger Aps opplegg svært nær det KrF har lagt fram. Trond Giske og KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad ville neppe hatt store problemer med å forhandle fram et statsbudsjett. I stedet sliter Ropstad i budsjettforhandlinger med regjeringen og Venstre. Det blir interessant å se hvor lenge KrF orker å holde på med det. Partiet står nå fritt til å velge samarbeid med Ap.