PRISES: Edward Snowden er allerede tildelt Bjørnsonprisen og Ossietzkyprisen. Nå er han en  innlysende kandidat også til Nobels Fredspris, mener artikkelforfatteren.FOTO:  SVEIN OVE EKORNESVÅG/NTB SCANPIX

PRISES: Edward Snowden er allerede tildelt Bjørnsonprisen og Ossietzkyprisen. Nå er han en innlysende kandidat også til Nobels Fredspris, mener artikkelforfatteren.FOTO: SVEIN OVE EKORNESVÅG/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

18-04-2016

Snowden og Ossietzky

Edward Snowden er ikke den første varsleren som har gjort en innsats for freden.

Det finnes et før og et etter at Edward Snowden tok inn på et hotell i Hongkong og overleverte informasjon om hvor langt myndigheter har gått i å bryte ned skillet mellom folks private sfære og lysskye sektorer som opererer ut ifra såkalte sikkerhetshensyn. Snowdens avsløringer er så store at det i dag bortimot er umulig å se for seg diskusjoner om temaer som personvern, overvåkning eller moderne krigføring som ikke i noen grad baserer seg på hans lekkasjer. De banebrytende avsløringene om ulovlig amerikansk overvåkning, både av egen befolkning og av andre lands statsledere og borgere, har skapt en ny og verdensomspennende debatt som på sikt vil kunne bidra til en mer stabil og fredfull verdensorden.

Han er ikke den første varsleren som har gjort en innsats for en fredeligere verden: I år er det 80 år siden den tyske pasifisten Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels Fredspris for sine avsløringer om tysk opprustning og brudd på Versaillestraktaten. I likhet med Ossietzky, har også Snowden blitt nominert til fredsprisen. Begge to brøt med normen om ansvarsfraskrivelse når urett blir begått.

Måten Snowden, sammen med journalister som Glen Greenwald, gjorde det på må også sies å være skoledannende for gravende journalistikk i masseovervåkningens tidsalder – kan vi se for oss utrullingen av Panama Papers-avsløringene uten Snowden-saken? De satte et glimrende eksempel.

Innrømmelsene av at det Snowden avdekket var lovstridig kommer også. En amerikansk domstol har funnet deler av overvåkningen ulovlig. I 2015 vedtok den amerikanske kongressen å ikke forlenge de delene av den såkalte Patriot Act som ga NSA fullmaktene til å hente inn nærmest ubegrenset med data om sine borgere. Men Snowden selv er fremdeles en etterlyst mann som, om han på et tidspunkt skulle bli utlevert til USA, vil bli stilt for militær rettergang, uten anledning til å føre egne beviser. Han risikerer en livstidsdom eller i verste fall dødsstraff.

Norge, derimot, burde ta ham imot. Dobbeltspillet amerikanske myndigheter driver med, hvor de gradvis innrømmer at avsløringene hadde legitimitet, samtidig som personen som kom med avsløringene forblir en samfunnsfiende, er ikke et bilde vi burde være en del av. Han har ikke gjort noe galt.

Det er enkelt for norske myndigheter å la hensynet til politiske allianser veie tyngst, dytte lovverket foran seg og vise til utleveringsloven og UDIs regelverk når de får spørsmål om det vil være mulig for Snowden å komme til Norge. De gjorde det i fjor da han var invitert for å motta Bjørnsonprisen og de gjør det igjen, nå i forbindelse med Ossietzky-prisen. Det er kanskje fristende å tenke at det egentlig spiller liten rolle hvor han befinner seg, hvem som er villige til å huse ham, hvem som tør å motta besøk fra ham. Vi har jo lekkasjene, katta er ute av sekken. Man kan alltid trekke motivene til varslere i tvil, man kan alltid beskylde dem for å handle ut ifra ego, mangel på lojalitet eller andre karakterbrister. Rollen er i sin natur i mindretall. Stoffet er viktig, men fyren? Han er trøbbel.

Ossietzky ble dømt for landssvik og spionasje. Han ble nektet utreise for å motta Nobelprisen selv. Store deler av det offentlige Norge distanserte seg fra utdelingen – utenriksminister Halvdan Koht og Venstres formann Johan Ludwig Mowinckel trakk seg fra Nobelkomiteen, Kong Haakon valgte å ikke delta under utdelingen. Ossietzkys motiver ble trukket i tvil i debattspalter av personer som Knut Hamsun og på lederplass i flere store norske aviser.

Nobels Fredspris i 1936 var den modigste utdelingen vi har sett i Nobels historie. 80 år etter utdelingen har Nobelkomiteen anledning til å oppvise det samme motet en gang til. Av samme grunn som Ossietzky gjorde seg fortjent til prisen i -36, er Snowden, sammen med Kathryn Bolkovac og Arundhati Roy innlysende kandidater til Nobels Fredspris.Vi håper komiteen klarer å vise tilstrekkelig ryggrad til å innse det. Norske myndigheter bør ta innover seg Ossietzkys eksempel, og vurdere hvordan det å ikke gi Snowden beskyttelse vil se ut også 80 år frem i tid. Det er riktignok mulig å se for seg en fremtid hvor Snowdensaken vil bli glemt, og hvor norske og andre myndigheter er blitt tilgitt for feigheten de viser nå. Men det er til gjengjeld en skummel fremtid. Og det er en fremtid varslerne advarer oss mot.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!