Etter Raymond Johansens utspill i Dagsavisen 21. februar uttaler han i VG at «kamp for fortsatt drift av Ullevål sykehus kan sette hele sykehustilbudet til folk i Oslo-regionen i fare». Dette er ikke riktig. En samling på Gaustad er en fare for hele det akuttmedisinske tilbudet i Oslo-regionen og Norge.
Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål er landets største akutt- og beredskapssykehus. Vi tar imot akutt syke og skadde fra Oslo, Helse Sør-Øst og resten av Norge til alle døgnets tider. Akuttmedisin på Ullevål er langt mer omfattende enn det ser ut til at Raymond Johansen er kjent med. I 2018 behandlet vi 30.200 kirurgiske og indremedisinske akuttpasienter. Traumepasientene utgjorde cirka 2.000 av disse, hvorav omtrent 700 var alvorlig skadet.
Moderne akuttmedisin og forsvarlig beredskap forutsetter et komplett akuttmedisinsk miljø med lokalisasjon på ett sted. Kritisk syke pasienter innlegges hyppig uten kjent diagnose, og ofte med kombinerte kirurgiske og indremedisinske problemstillinger. Ullevål har derfor et felles akuttmottak for kirurgiske og indremedisinske pasienter hvor de ulike fagområdene samarbeider effektivt. Vi har beredskap for masseskadesituasjoner etter ulykker og terror. Når katastrofer skjer, må spesialister fra alle fagområder være umiddelbart tilgjengelige. Ullevål har bredden, kompetansen og kapasiteten, og vi er forberedt på en masseskadesituasjon med kombinerte kirurgiske og indremedisinske problemstillinger som f.eks. eksplosjon med gassutvikling, og vi har beredskap for ulykker som omhandler kjemiske og radioaktive stoffer samt biologiske agens.
Å ta imot store volum av svært syke pasienter på kort tid, vil presse sykehuset i betydelig grad. Et bærende prinsipp i en katastrofesituasjon er at alle medarbeidere utfører samme jobb som de gjør til daglig. Denne organiseringen sikrer at alle kjenner sin plass og rolle, og pasientene får rask og kompetent behandling. På Ullevål kan vi på kort tid kalle inn akuttmedisinsk erfarne leger og sykepleiere for å ta imot disse pasientene, slik vi gjorde 22. juli 2011.
Ved en nedleggelse av Ullevål og oppsplitting av det akuttmedisinske miljøet, vil dette store og sammenvevde kirurgiske og indremedisinske akuttmiljøet bli delt i to, ett på Gaustad der miljøet vil være lite og spisset mot traumer, og ett på Aker som er stort og bredt. En slik splitting av akuttmedisinske fagområder fratar oss muligheten til sømløst samarbeid ved omfattende ulykker. På Gaustad vil det være langt færre leger og sykepleiere tilgjengelig for å kunne håndtere hendelser som krever rask opptrapping. Rikshospitalets rolle som spesialsykehus vil også bli skadelidende ved en konkurranse mellom den høyspesialiserte medisinen som drives der i dag og en pågående parallell akuttfunksjon. Et samlet akuttmedisinsk fagmiljø på Ullevål har derfor, i lang tid, men til ingen nytte, varslet klinikkledere og sykehusdirektør om at Oslo ikke kan opprettholde dagens standard for beredskap etter omorganiseringen.
Denne svekkelsen av beredskapen synes Raymond Johansen og Jonas Gahr Støre å akseptere. Slik vi oppfatter det, mangler Johansen og Støre innsikt i hvordan planene for det nye OUS vil påvirke den akuttmedisinske beredskapen og akuttfunksjonen. De synes ikke å lytte til fagmiljøene som har den beste kunnskapen om dette. Vi oppfordrer Johansen og Støre til å snakke med oss som representanter for fagmiljøene i stedet for bare å høre på helsebyråkratene. Da kan de bedre forstå nødvendigheten av å planlegge et sykehus i Oslo med utgangspunkt i pasientenes behov, i stedet for å applaudere sykehusdirektørens plan om altfor høye hus på en altfor trang tomt til en altfor høy kostnad.
Dette dreier seg ikke om Ullevål sykehus, men om beredskap og det akutte helsetilbudet i Oslo og helseregionen. Lokalisasjonen kan være en annen enn på Ullevål, men det er en forutsetning at det akuttmedisinske miljøet fortsatt er samlet, noe som ikke er mulig på Gaustad. Bevaring og videreutvikling av akutt- og beredskapsfunksjonene i hovedstaden er av nasjonal betydning.