Innenriks

Snøhetta, et eksempel til etterfølgelse?

Tekst: Stine N. Ellinggard, høgskolelektor i drama og teaterkommunikasjon v/HiOA & Gunhild B. Bjørnstad høgskolelektor i drama og teater v/HiØ Høsten 2017 blir grunnskolelærerutdanningene (GLU) til 5-årige masterløp. Aksjonen «Mye på Spill – Drama som læringsform får det til» ønsker i den forbindelse å sette fokus på lærernes metodiske kompetanse, og gjeninnføre et 30-timers drama-som-metode-kurs på alle grunnskolelærerutdanninger. Initiativtager til aksjonen, Drama- og Teaterpedagogene påpeker viktigheten av å utvikle lærernes kompetanse om klasseledelse og læreprosesser.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kreativitet i skolen

Ludvigsenutvalget, som ble nedsatt av regjeringen i 2013 for å kartlegge kompetansebehovene for Fremtidens skole, konkluderte med at kreativitet må inn i alle fag. Utvalget skriver blant annet om viktigheten av å utvikle elevenes kompetanse i å utforske og skape (Meld. 28. 2015-2016).  
Norges kunnskapssamfunn er i rask utvikling. Fremtidens norske arbeidsmarked vil trenge kreative og løsningsorienterte arbeidstakere som utfordres og utvikles innenfor eget fagfelt. La oss bruke arkitektfirmaet Snøhetta AS som et eksempel. Hvorfor har de så stor suksess? Det kan være rimelig å anta at ett av suksesskriteriene er at de jobber flerfaglig innenfor samme designprosess. Arkitekten, landskapsarkitekten, kunstneren og snekkeren står sammen i prosessen og utfordrer hverandres praksiser. Den kreative prosessen utspiller seg imellom utforsking av tradisjonelt håndverk og nyskapende teknologi (http://snohetta.com). Å arbeide inn mot en felles plattform med ulike faglige bakgrunner, krever mennesker som har kompetanse i samarbeid og kompleks problemløsning.
I fremtidens arbeidsmarked kan vi se for oss at vi trenger mennesker som er selvsikre innenfor eget fagfelt, men som samtidig innehar kompetanse i å innta en lyttende holdning til andre fagfelt. Vi må trene på demokratiets spilleregler. Ludvigsenutvalget påpeker i sin utredning om fremtidens skole, at vi blant annet grunnet globaliseringen står ovenfor en økt individualisme. Samtidig definerer ikke enkeltindividet seg i samme grad som før med bakgrunn i sin samfunnsposisjon. Det betyr at enkeltindividet i større grad må forme sin egen identitet. Da må vi legge til rette for trygge rom hvor barn og unge kan skape og utforske sine identiteter. Vi ønsker unge medborgere som tar del i fellesskapet og deltar i demokratiet. Men dette krever trening. Dette er ikke noe man lærer alene inne på barnerommet eller ungdomsrommet bak en skjerm.

Drama som læringsform

Gjennom dramafaget får barn og unge mulighet til å utforske identiteter, konfliktløsning og relasjoner gjennom den kreative prosessen. Fiksjonen, som dramafaget opererer innenfor, er et ufarlig rom, hvor man kan utforske og undersøke problemstillinger – som en generalprøve på livet. Ved å ta på seg en rolle eller karakter, øver man samtidig på ferdigheter innenfor for eksempel empati og mentalisering. Samspillet i det kollektive, estetisk, sanselige rommet, gir oss også en felles forståelsesramme, og øker vår evne til samhandling. Gjennom improvisasjon og dramatisk spill lærer vi å akseptere uenighetsfellesskapet. Uenigheten er viktig for at vi skal kunne tenke kreativt og innovativt. Det krever at vi aksepterer og respekterer mangfoldet av meninger, følelser, handlinger og personer.
Kanskje er det en slik verdsetting av mangfold og uenighet som har drevet Snøhetta så langt. Kreativiteten kan fort bli hemmet når vi blir for ensporede eller rigide. Vi mener at drama som læringsform kan fremme kreativitet gjennom sitt tverrfaglige og tverrestetiske samarbeid i alle fagene i skolen. I klasserommet skal lærerne legge til rette for blant annet estetiske læreprosesser og gode kreative læringsmiljø.  For å klare dette må de selv oppleve slike prosesser og læringsmiljø, noe UH-sektoren må ta på alvor. Henrik Asheim (H) sier i NRK Kulturnytt 28. sept. 2016 at Høyre er positive til bruk av drama i skolen og henviser til metodefriheten lærere i norsk skole står ovenfor. Men denne metodefriheten krever en metodekunnskap.  De nye 5-årige masterutdanningene må inneholde et bredere spekter av metodikk, muntlig formidling og estetiske læreprosesser. Drama må på nytt inn i grunnskolelærerutdanningene.

Kilder:

Mer fra: Innenriks