I en ellers interessant artikkel 17/11 om smarttelefonens farer for parforhold, skriver Dagsavisens journalist innledningsvis: «De nye telefonene har gjort tilværelsen enklere, de bidrar sterkt til bedre pleie av våre sosiale nettverk, setter oss i forbindelse med omverdenen nær sagt fra hvor som helst og gir oss en mengde nyttige verktøy.»
Det er mulig jeg er urettferdig, men det kan virke som om Dagsavisens journalist oppfatter smarttelefonene som et stort framskritt for menneskeheten. I så fall føyer han seg inn i en lang historie av refleksjonsløshet om teknologisk utvikling og velferd. Mobiltelefoner var ikke savnet før de kom. Menneskenes liv ruslet like godt da som nå. Enhver voksen person som tenker grundig tilbake i sitt eget liv, vil vite dette.
Det er helt andre forhold enn duppeditter og grenseløs trådløs kommunikasjon som betyr noe for hvor godt menneskene har det. Men altfor mange glemmer å holde fast ved sin dypere klokskap om livet og lar seg i stedet besnære og forføre av nye påfunn fra industriens side. Nødvendige tiltak mot overforbruk og klimakrise vanskeliggjøres av utbredt beundring for teknologi og av manglende bevissthet når det gjelder å skille mellom hva som bidrar til tilværelsens tekniske og fysiske letthet og hva som bidrar til livskvalitet. Resultatet er forbruks- og inntektskrav verden ikke tåler. Dagsavisen-journalistens bemerkning i forbifarten mot et ellers interessant poeng, er en påminnelse om problemet.