Dette var en krig hvor lederne i det europeiske sosialdemokratiet hadde brakt seg sjøl i vanry i arbeidernes øyne, fordi de støttet krigføringa til sine egne borgerskap. Norge var nøytralt, og Arbeiderpartiet hadde en sterk venstreretning. Dermed var partiet i en annen situasjon enn partiene på kontinentet, med stor tillit i arbeiderklassen.
Visst er det absurd at Arbeiderpartiet og partiets reformpolitikk står i gjeld til oktoberrevolusjonen og de revolusjonære stormvindene. Ikke desto mindre er det sant. Arbeiderpartiets høyrefløy manøvrerte behendig i det revolusjonære terrenget, først ved å framstille seg som enda mer venstre enn kommunistene (dagens AUF het Venstrekommunistisk Ungdomsfylking fram til 1924). Gjennom kontroll over LO og ved å bruke pisk og gulrot overfor borgerskapet, vant partiet regjeringsmakt i 1935. Hovedavtalen lå til grunn som klassesamarbeidspakt. Dette handla ikke om noen konspirasjon med borgerskapet. Det handla helt enkelt om klasseforræderi.
Jan R. Steinholt
Redaktør, tidsskriftet Revolusjon.