For kort tid siden startet vi forsiktig opp med nynorsk på åttende trinn. Som ventet ga elevene motstand, og diskusjonen penset hurtig over på hvilke kriterier som blir lagt til grunn for å bli fritatt. Det kan være, hvis vi ser på hvordan de nye læreplanene er tenkt, at elevene i framtida slipper å spørre om nettopp dette.
Kunnskapsløftet (LK06) skal fornyes. Kompetansemålene skal nedjusteres i antall og erstattes med mer overordnede mål, som dybdelæring, kjerneelementer og tre nye tverrfaglige emner. Intensjonen er at elever skal bygge og utvikle dyp kompetanse i de ulike fagene over tid gjennom mer praktisk tilnærming og med større fokus rundt tverrfaglighet. Fagene skal også være mer rettet mot mulige problemer i fremtiden enn historien som har ledet dem frem til i dag.
I forslaget til den nye læreplanen er det lagt opp til at elever ikke skal vurderes i nynorsk før 10. trinn. Dette ser ut til å komme i en slags konflikt med opplæringsloven som sier at «Dei to siste åra i grunnskolen skal elevane ha opplæring i begge målformer» (§ 2-5). Det vil si, det skal jo undervises i sidemål, men hvordan skal elever motiveres til å engasjere seg i et fag som ikke blir vurdert før det siste året på grunnskolen? Kjenner man litt til ungdommer sender dette et sterkt signal om at nynorsk ikke er like viktig som bokmål.
I en paneldebatt for to uker siden, «Norskfaget: Hva vil vi med skolens største språkfag», på Nasjonalbiblioteket, pekte henholdsvis professorene Kjell Lars Berge og Sverre Stausland Johnsen på noe sentralt. Berge påpekte at eksamensformene er gamle, og at dette vanskelig kunne gi en god vurdering i de ulike fagene. Johnsen på sin side stilte seg uforstående til at språk- og litteraturhistorie ser ut til å få mindre betydning i den nye læreplanen.
Begge har gode argumenter. For hvordan kan relevansen av et fag holdes ved like, hvis lærere hverken har muligheter til å vurdere elevene på en tilfredsstillende måte, eller vise til de historiske linjene nynorsken har oppstått fra? Slik den nye læreplanen legger opp til, kan det se ut som den nynorske målformen havner mellom barken og veden. Konsekvensen på sikt kan bli at den høvles helt bort.
Jeg forstår godt reaksjonen og motstanden til elevene forrige uke. For mange med bokmål som hovedmål virker nynorsk irrelevant i den multikulturelle og globale tidsalderen de er en del av. Samtidig overvar jeg noe interessant mot slutten av timen. Da de ble fortalt historien bak språket, nasjonsbyggingen som foregikk og hvor sterkt dette har betydd og fortsatt betyr for den nasjonale identiteten, var de alle enige om at nynorsk er et viktig fag.