Lederen for tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, skriver i et innlegg til Dagsavisen 12.05.16 om at man har funnet at flere utdannede og økonomisk-bedrestilte lungekreft-pasienter blir operert enn personer fra lavere sosiale sjikt. Dernest går hun videre til å ilegge regjeringen skyld for å videreføre den formen for helsepolitikk som legger opp til dette. Kanskje rettmessig, hva vet jeg?
Det jeg henger meg opp i er at hun bruker ordningen "fritt behandlingsvalg" for ruspasienter som et ledd i sin argumentasjon. Her trenger Gerhardsen litt motbør. Ifølge henne har ikke ruspasienter kompetanse eller overskudd til å manøvrere i et marked av helsetjenester, og nå skal det altså bli enda verre (!) med innføringen av den rådyre reformen «fritt behandlingsvalg». Det er både dumt, dyrt og slemt. Tydeligvis en utrolig dårlig idé. «Den sårbare syke» vil ofte være helt avhengig av en ressurssterk familie som sikrer at han eller hun får den beste behandlingen, skriver hun videre. Ressurssterk familie er det ikke alle som har.
Fritt behandlingsvalg-reformen var ønsket fra blant annet Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Fagrådet –Rusfeltets Hovedorganisasjon, og flere. Ingen av oss var uten innspill og vi var opptatt av områder der man måtte utvise forsiktighet ved innførselen av reformen. Eksempelvis måtte brukermedvirkning være ivaretatt juridisk som før, og institusjoner som leverer tjenester under ordningen må også sørge for at rettigheter som individuell plan blir ivaretatt, myndighetene må ha muligheter for å beholde kontroll osv.
Greia er, at innfasingen av ordningen på rusfeltet ikke vil være en stor «greie». Det kan være en måte for tjenestetilbydere med påtrykk av pasienter til å utvide kapasiteten sin i det tidsrommet dette er nødvendig, innenfor de rammene de har tilgjengelig. Slik kan det fungerer steg for steg:
- Rusavhengig oppsøker lege eller ruskonsulent og blir henvist til spesialisthelsetjenesten
- Den rusavhengige blir så rettighetsvurdert til f.eks. døgnbehandling.
- Deretter pasienten henvises til denne døgnbehandlingen, si f.eks. hos Fossumkollektivet.
- La oss si Fossumkollektivet har ledig plass innen rimelig tid: pasienten reiser til behandling som planlagt. Check!
- Men la oss si Fossumkollektivet har lang ventetid (dvs. har fylt opp alle sengene de har avtale med staten om) men kan levere under ordningen fritt behandlingsvalg: da kan ruskonsulenten informere pasienten om dette, og pasienten kan velge behandling hos Fossumkollektivet under denne ordningen, og reise til behandling som planlagt. Check!
Gerhardsen har rett i at ruspasienter har problemer med å manøvrere seg frem til behandlingssteder. Det har bare ingen verdens ting med fritt behandlingsvalg å gjøre. Det hjelper heller ikke hvor svake og kompetanseløse man forsøker å gjøre dem. Det har med at rusbehandlingen består av en haug med ulike private ideelle og offentlige små institusjoner, samt en kommersiell, Sigma Nord (som for øvrig scorer i toppsjiktet på brukertilfredshet). Dette igjen er et resultat av hvordan rusfeltet har «grodd frem» eller blitt arbeidet frem av idealistiske folk over en drøy hundreårsperiode. Problemet ligger i at informasjonen på Helsenorge.no ikke er god nok, og at de som jobber i det offentlige ikke har peiling på hva som finnes av tilbud. Ofte vet brukerne mer enn funksjonærene. Selv om de er aldri så «sårbare, «svake» og «syke». Her har regjeringen en jobb å gjøre med å videreutvikle kvalitetsmål for tjenestene og gode informasjonsportaler for så vel funksjonærer som pasienter. En jobb vi ønsker å bidra inn i. Bare slutt med å omtale ruspasienter som så forbannet inkompetente og svake hele tiden. Er det en ting som er sikkert, så er det at ingen blir «friske» av det.