Debatt

Slutt å svartmale Osloskolen

Å fjerne fritt skolevalg vil ikke løse utfordringene. Det vil kun ramme elevenes valgfrihet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I en rekke artikler, deriblant i Dagsavisen, går det røde byrådet i Oslo til angrep på Osloskolen. Det er forstemmende å se at skolebyråd Tone Tellevik Dahl snakker ned de gode resultatene som Osloskolens lærere og elever har fått til gjennom mange år, og er i ferd med å bruke én enkeltstående rapport som påskudd for å starte demonteringen av Norges beste skole.

Feil og mangler i rapporten

Forsker Marianne Nordli Hansen ved UiO står bak rapporten som den siste uken er gjengitt i Klassekampen, Dagsavisen, Apollon og NRKs Her og Nå. I rapporten hevdes det at Osloskolen ikke er bedre enn andre skoler i landet på å utjevne sosiale forskjeller. Det er viktig med forskning på Osloskolen, og vi i Høyre studerer selvfølgelig også denne rapporten med stor interesse. Men for det første tar ikke denne rapporten med i beregningen hverken resultater på nasjonale prøver, skolens bidrag til elevers læring eller elevers gjennomføring av videregående opplæring totalt sett.

Nordli Hansen utelater resultater fra nasjonale prøver på bakgrunn av en mange ganger tilbakevist påstand om at Osloskolen gjør det bedre på nasjonale prøver fordi Oslo fritar flere elever fra nasjonale prøver enn andre fylker. Dette premisset er helt galt: Det er riktig at elevsammensetningen i Osloskolen gjør at langt flere elever kan vurderes for fritak i Oslo, sammenlignet med resten av landet. Men der resten av landet fritar 50 prosent av de som kan fritas, fritok Oslo i 2015 kun 33 prosent. Og selv om man hadde inkludert alle elever som fikk fritak i Oslo, og så antatt at alle disse elevene fikk alt feil på prøvene, ville Oslo fortsatt gjort det bedre enn de fleste andre byer i landet. Det er derfor ingen grunn til å utelate nasjonale prøver fra forskning om Osloskolen, snarere tvert imot.

SSB bekrefter at Osloskolen er sosialt utjevnende

For det andre finnes det mye annen forskning som gang på gang har kommet frem til stikk motsatt konklusjon av Nordli Hansens undersøkelse. Statistikk fra nasjonale prøver og gjennomføring viser også det. For eksempel kom SSB med en forskningsrapport tidligere i år, som regner ut en skolebidragsindikator som viser hvor mye den enkelte skole bidrar til elevenes læring. Rapporten viser at Osloskolen – selv med landets mest krevende elevflokk – bidrar mest til elevenes læring når man tar hensyn til familiebakgrunn og tidligere skoleresultater. Ingen norsk storby lykkes så godt som Oslo med å kompensere for økonomiske og sosiale forskjeller.

Disse gode resultatene burde også venstresiden kunne glede seg over, men i stedet ser vi gjentatte ganger at det røde byrådet snakker ned de gode resultatene i Osloskolen.

Et godt eksempel på Osloskolens suksess er Gran skole. Der har de utelukkende elever med minoritetsbakgrunn, og stor gjennomtrekk av elever fordi mange flytter fra området i løpet av skolegangen. Likevel lykkes Gran skole bedre enn gjennomsnittet nasjonalt. Gran skole viser at alle skoler kan være gode uavhengig av elevsammensetning om man arbeider systematisk med å løfte alle elevene. Noe av det første Gran skole gjør ved skolestart er å kartlegge alle barna for å fange opp dem som trenger ekstra hjelp tidlig i skoleløpet. Skolen bruker aktivt resultatene fra nasjonale prøver til å følge opp den enkelte elev og tette igjen kunnskapshull underveis i skoleløpet.

Ingen ny medisin fra byrådet

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl lener seg altså på én enkeltstående rapport som ikke tar hensyn til resultater på nasjonale prøver, og bruker den som påskudd for å svartmale Osloskolen. Tiltakene hun fremmer er heller ikke nye: For eksempel er det hun kaller «positiv forskjellsbehandling» noe vi i praksis har hatt i flere år i Osloskolen, og med gode resultater. Nettopp derfor besluttet bystyret tilbake i 2014, etter initiativ fra Høyre, å videreføre og forsterke denne modellen. Dessverre har vi tapt to år på iverksettelsen fordi Ap-byråden har latt bestillingen fra bystyret ligge i skuffen.

Å fjerne fritt skolevalg, som det røde byrådet nå leker med tanken om, vil ikke løse utfordringene i Osloskolen. Det vil kun ramme elevenes valgfrihet til å velge skole selv. Å fjerne stykkprisfinansieringen – der pengene følger eleven – er heller ingen god løsning. Høyre mener det i stedet er viktig å målrette ekstra – og nye – ressurser inn på de skolene som trenger det mest. Å endre stykkprisfinansieringen, slik Ap ønsker, betyr at noen skoler vil få mer ressurser på bekostning av andre. Det er ingen god løsning å ta penger fra noen skoler for å gi mer til andre. Positiv forskjellsbehandling må innebære at ekstra midler settes inn ved skolene der det trengs, uten at det medfører at andre skoler får budsjettene sine kuttet.

Mer fra: Debatt