Vi er kommet dit at vi organiserer og styrer i hjel våre kreative barn. Siste utspill fra dem som ønsker en enda strengere og moraliserende skole var leder for Bærum Unge Høyre, Emilie Sverdrup (i Aftenposten 30/3). I motsetning til henne mener jeg at medisinen ikke er mer kontroll og disiplin - men heller frihet for barn og unge. Og lærerne.
Begge mine sønner er blitt skoleleie, og jeg tror dessverre ikke dette er enestående tilfeller i samfunnet vårt. I løpet av en skoledag har man opp til seks-sju ulike fag. Er det rart at barna blir lei?
Det blir tidlig alvor for barna. Leken blir det liten eller ingen plass til. Skoledagen er lang, og mange barn deltar også på en eller flere organiserte aktiviteter på fritida. I tillegg kommer karakterjaget på ungdomsskolen. For å komme inn på videregående må man ha en viss poengsum. Det viktigste blir karakterene, ikke selve læringen. Og når du først kommer inn på et videregående studieprogram, må du lære for eksempel diktanalyse om du vil eller ikke. Skal du bli rørlegger, frisør eller matematiker, må du igjennom diktanalysen. Sånn er det bare. Hvorfor er diktanalysen noe absolutt alle må ha? Jeg har personlig ingenting imot diktanalyse, dette var noe jeg selv likte på skolen. Men vi er forskjellige. Barn, unge og vokse har ulike interesser. Det vet vi jo. Samtidig gjør vi unntak for skolevesenet.
Hvor ble det av frileken? Jeg mener frilek er noe av det viktigste for alle barn - det lar barna utøve glede og kreativitet. Dette får de ikke mye plass til i dagens skole. La barna leke på skolen. Lek og lær - det går hånd i hånd. La lek og naturlig nysgjerrighet hos ungene få fritt spillerom. Ikke styr undervisningen, men la lærerne gå sammen med elevene - i ekte lærelyst. La elevene undersøke og lære om ting som interesserer dem. Da tenker jeg at lærelysten kommer. Ting man dytter på folk, er gjerne ikke noe man føler nærhet til og glede av. La gleden og leken ta over.
Det kan hende dette får konsekvenser for oss voksne og hvordan vi har organisert samfunnet vårt. Men barna er vel viktigst for oss? Kanskje vi må slutte å gjennomorganisere hverdagene våre? Kanskje det betyr at vi velger mer fritid framfor mer lønn? Kanskje vi må hoppe av konsumkarusellen - og et forbruk som bare krever at vi jobber mer og mer?
Før i tida fikk barn mye mer tid til å leke fritt. Skoledagene var kortere, og barna lekte ute og inne. Overalt. Astrid Lindgren sa en gang at «vi lekte og lekte og lekte - det var et under at vi ikke lekte oss i hjel». Og hun understreket at hun hadde hatt en lykkelig barndom. De gikk på skole, men det var på langt nær slik skolen vår er i dag. De hadde ganske korte skoledager. Rakk de ikke hjem til middagen fordi de «lekte og lekte og lekte», ordnet de seg noe mat på egen hånd. Ingen skjennepreken fra mor eller far.
Slik kan vi få det vi alle ønsker; lykkelige barn. Og lykkelige voksne. Slipp ungene fri - det er vår.