Deler av dagens moderne arbeidsliv preges i økende grad av forandring, usikkerhet, stress, dehumanisering og mangel på mening, skriver Stian Bromark. ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

Vis bildetekst
Foto:

Slipp kreativiteten fri

Se opp for sjefer som setter opp et ping-pong-bord på kontoret. De kan være ute etter pensjonen din.

Amazon er ikke særlig grei mot arbeiderne sine. Det lærte vi ettertrykkelig i år. Ansatte i varelagrene blir overvåket, må gå på do i søppelkassene og tjener så lite at de knapt overlever. Ambulanser har rykket ut 600 ganger til Amazon-lagre i Storbritannia de siste tre årene, ifølge den britiske fagforeningen GMB, som kaller arbeidsforholdene for «umenneskelige».

Det er ikke bedre å plukke tomater i Italia. Det er tøft å være på bånn, og sånn har det ofte vært. Men nå ser det ut til at det ikke er stort bedre å være på topp, heller.

Å være advokat eller designer i Google, PayPal, Netflix, Uber, Tesla, Facebook eller Linkedin kan være en like stor påkjenning som å befinne seg nederst på rangstigen, skal vi tro den amerikanske forfatteren Dan Lyons i den nye boka «Lab Rats: How Silicon Valley Made Work Miserable for the Rest of Us».

I mange Silicon Valley-selskaper har du null jobbsikkerhet, du kan bli sparket på dagen. Du får ingen opplæring og ingen forventer at du skal være der lenge. Helst får du bare en midlertidig kontrakt, selvfølgelig uten pensjon og helseforsikring. Du må jobbe lange, stressfulle dager, og du blir konstant overvåket. Det er stor fare for at sjefen trakasserer deg. Du får aldri sparken, du blir bare sluppet «fri», spesielt om du skulle finne på å bli gravid. Den gode nyheten: du har tilgang til ping-pong og gratis øl i kjøleskapet.

Det høres litt ut som livet på gølvet i Amazon, bortsett fra dette med gratis øl. Forskjellen er at dette rammer den kreative klassen, altså et ressurssterkt samfunnssjikt som normalt har kunnet leve beskytta og trygge liv. Det er redaktører, finansfolk, advokater, web-designere, dataprogrammerere, folk som jobber mest med hodet og mindre med kroppen. På kontor.

Dan Lyons vet hva han snakker om. Han var en teknologiredaktør i Newsweek som ble sluppet «fri» og havnet siden i et software-start-up-selskap, der han ble fortalt at de ansatte var «rockestjerner» og «ninjas», som forandrer verden med «superkrefter» gjennom å sørge for at en pluss en ble tre. I boka «Lab Rats» besøker han mange bedrifter som styrer etter slik kreativ ledelsesfilosofi som enten bare er humbug eller god, gammeldags utnytting.

Fra tidlig 2000-tallet har Silicon Valley tiltrukket seg en ny type folk som bare investerer penger i nye selskaper som egentlig ikke skaper verdier, men som gjør det stort på børsen og blir kjøpt opp av de store etter noen år. Flere av dem, som Elon «Tesla» Musk, stammer fra de tidligere dagene til PayPal, og de studerte sammen på Stanford. Disse nye tek-oligarkene tror på arbeidsnarkomani, null trygghet og Ayn Rand, den amerikanske forfatteren som mente egoisme var en dyd.

Deler av dagens moderne arbeidsliv preges i økende grad av forandring, usikkerhet, stress, dehumanisering og mangel på mening. I USA var det 61,1 prosent som sa de var fornøyde med jobben i 1987, i 2016 hadde antallet sunket til 50,8 prosent. I Vest-Europa er det kun 13 prosent som føler seg engasjert i jobben sin, ifølge Gallup. 24 prosent er aktivt uengasjert. Resten, 63 prosent, er bare uengasjert. Føy til en omfattende Harvard Business Review-studie fra 2013, der halvparten av 12 000 ansatte svarte at deres jobb var uten betydning og uten mening. Ifølge jobbsøkingssiden Monster oppgir 61 prosent av de er blitt fysisk syke av jobbrelatert stress, og syv prosent hadde blitt sendt til sykehuset på grunn av jobbstress. Det høres jo litt ut som et laboratorierotteliv.

De som i størst grad rammes av dette meningsløse og stressfulle arbeidslivet, ifølge Lyons, er den kreative klassen, som jo skulle blomstret opp i denne nye informasjonsøkonomien. De trodde de skulle få frihet, men fikk det motsatte.

Dan Lyons poeng er at denne særegne Silicon Valley-kulturen har spredt seg til arbeidslivet i USA for øvrig, og vi ser tendenser i Norge også. Flere norske medier har allerede sagt opp ansatte og artikler produseres utelukkende av frilansere og frilanskollektiver. På flere norske callsentre må ansatte føre logg når de går på do. Da Nordea bygde nytt hovedkontor på Majorstua, var det uten faste kontorplasser for de ansatte.

Det ble ramaskrik da det nye regjeringskvartalet ble annonsert med slike «aktivitetsbaserte arbeidsplasser» og åpne kontorlandskap. Toppledelsen vil spare penger, men de ansatte vil unngå bieffektene – konsentrasjonsproblemer, irritasjon, helseproblemer og økt sykefravær, ifølge forskning samlet sammen av førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold, og en overlege i Arbeidstilsynet.

Studien Kommunal- og moderniseringsdepartementet viste til for å forsvare kontorlandskap-modellen, handlet ikke om kontoransatte, ifølge NRK, men om folk som jobber på samlebånd med produksjon og montering av kretskort.

Det oppsummerer skrekkbildet av framtidens arbeidsliv for den kreative klassen nokså godt: Laboratorierotter på samlebånd. Kunnskapsarbeidere i alle land, foren dere i en gruppe på Facebook!


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!