Kommunikasjon er et verktøy som kan brukes til å forandre verden, i hvert fall litt.
• Som leder kan du få dine medarbeidere til å gjøre som du vil – og like det.
• Som forsker kan du dele din kunnskap slik at den kan omsettes i nye produkter, nye tjenester og smartere måter å gjøre ting på.
• Som rådgiver kan du få folk til å blomstre og bli en best mulig utgave av seg selv.
• Som fagekspert kan du få folk til å lytte til deg og gi deg den anerkjennelse du fortjener.
For å få til det, er det ikke nok å være troverdig og ha et godt budskap. Måten du skriver eller sier det på, må også kunne bevege andre til endring og handling.
På arbeidsplassen kjennes det trygt å fremstå som profesjonell. Du skal vise at du har kontroll. Det får vi til ved å bruke faglig stammespråk, konsulentpreik, lederfloskler, harde fakta og talepunkter utformet av kommunikasjonsrådgivere.
Resultatet blir for ofte et upersonlig og grått språk, ikke spesielt velegnet til å bevege folk til handling. Det er langt mellom ledere, forskere og eksperter som bryter med den søvndyssende kjedsomhetens monotoni.
Jeg trener flinke folk i kunsten å kommunisere kunnskap slik at den skaper resonans hos den andre. Da må det profesjonelle språket byttes ut med ord folk forstår og et språk folk snakker.
Skal du bevege andre gjennom kommunikasjon, må du også vise litt av den lidenskapen og engasjementet som har ført deg dit du er i dag. Du blir neppe oppfattet som mindre profesjonell av den grunn.
«Du trenger ikke å være superhelt som leder. Du kommer langt ved å være den du er, personlig og kompetansemessig», hevder kollega og forsker Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI.
Høres det skummelt ut? Mitt tanketriks: Hvor galt kan det egentlig gå? Skulle du tryne, kan du lære av det. Og du fremstår som mer troverdig, mer autentisk – som hel ved.