Innlegget er skrevet i samarbeid med Camilla Skjelsbæk Gramstad, miljøansvarlig i Virke
Hvis det offentlige skal drive Oslos ladestasjoner, risikerer kommunen å gjøre både klimaet og forbrukerne en bjørnetjeneste ved å utkonkurrere private aktører.
I sitt budsjettforslag som ble lagt frem i forrige uke setter Oslo kommune av 20 millioner kroner til etablering av nye ladepunkter for å imøtekomme behovet for bedre ladestruktur. Det er flott at hovedstadspolitikerne sikrer god infrastruktur for at Norge fortsatt skal være et foregangsland for mer klimavennlig transport. Men skal vi lykkes bør utbyggingen av ladeinfrastruktur skje i samarbeid med de private aktørene, fremfor at kommunen slår bena under et kommersielt marked. Ingen er så godt egnet til å tilby elbil-lading med høy effekt som bensinstasjonskjedene.
Vi kan ikke subsidiere oss til lavutslippssamfunnet
Endringstakten i det grønne skiftet må være raskere enn i dag, og for å få det til må markedskreftene utnyttes for å sikre innovasjon og utbygging i den skalaen som er nødvendig. På lik linje med at salg av bensin og diesel gjøres av private, bør også elektrisk drivstoff selges gjennom markedet. Det er det offentliges ansvar å legge til rette for gode forretningsmodeller – ikke å undergrave dem som driver forretning. Politikernes rolle er å bidra med ambisjoner og forutsigbare rammevilkår, herunder gode systemer for distribusjonen av kraft i Norge. Dette må til for å møte våre forpliktelser i Paris-avtalen.
Stor-Oslo-regionen er det første området her i landet som nå begynner å få utfordringer knyttet til tilgang på ladestasjoner. Det har derfor stor betydning hvordan hovedstaden velger å angripe situasjonen, ikke minst fordi andre byer og distrikter vil lære fra erfaringene. Da er det viktig at Oslo går foran og viser hvordan man kan rulle ut ladeinfrastruktur som virkelig monner gjennom effektivt samarbeid med kommersielle krefter, slik at Oslo også bidrar til å skape et nasjonalt marked.
Konkurransevridende kostnadsbarrierer
Alle deler av vårt langstrakte land vil om noen ganske få år møte betydelig utfordringer med stadig flere biler som ønsker tilgang på et ladetilbud. Det er ingen tvil om at dagens bensinstasjonsnettverk er spesielt godt egnet til å tilby lading med høy effekt. Stasjonene ligger strategisk plassert langs veinettet og de fleste har tilgjengelige arealer for denne typen drift.
Utfordringen er de store investeringskostnadene knyttet til etablering av ladepunktene. Avgiftsstrukturen i dag gjør at bensinstasjonene må betale uforholdsmessig mye for ønsket effektkapasitet gjennom både effekttariff og anleggsbidrag. Når de da risikerer å måtte konkurrere med offentlige anlegg som deler ut energien gratis til forbrukerne, forsvinner alle insentiver til å gjøre slike investeringer.
Forslag for å sikre et velfungerende marked
Samspillet mellom private og offentlige aktører er avgjørende for en trygg overgang mot et utslippsfritt samfunn. Hvordan kan vi sikre ladeinfrastruktur til å håndtere alle kundene som ønsker lademulighet? Vi har noen konkrete forslag:
Det må legges til rette for en kommersialisering av ladestasjonene ved at
a) Det offentlige trekker seg ut og overlater etablering og drift til private aktører
b) Myndighetene må bidra til økt ladeeffekt gjennom investering i infrastruktur som øker effektkapasiteten i nettet
c) Staten etablerer fast nettariff for ladestasjoner
d) Anleggsbidrag utenfor tomtegrensen finansieres over offentlige budsjetter
Politikernes tydelige målsetning om å elektrifisere store deler av personbiltrafikken må følges opp av en realistisk idé om hva som kreves for å komme dit. Da må vi ha en samarbeidsmodell med god arbeidsdeling: det offentlige må sikre stabile rammebetingelser og tilgangen på kraft og effekt, mens god konkurranse og kommersielle krefter får produktet ut til bilistene.
La oss avslutningsvis minne om at Norge har vært tidlig ute med ny teknologi før – uten at vi har klart å omsette dette til ny industri og flere arbeidsplasser.
Lykkes vi denne gang, mon tro?