Derfor er jeg nylig hjemkommet etter tre dager i Danmark. Så lenge har jeg vært borte at jeg bare kjenner til fire av de 12 deltakerne i høstens «Skal vi danse».
Så ankom jeg altså gamlelandet igjen samtidig med den danske ministeren for innvandring, Inger Støjberg, som ville lære mer av den norske ministeren mot innvandring. Sylvi Listhaug var åpenbart stolt der hun skinte om kapp med sola på utlendingsinternatet på Trandum. Som en manifestasjon av årets beste satiriske øyeblikk, der Herborg Kråkevik med sin mest infame Listhaug-mine utbryter «é smile mens é sie grusomme ting».
«Vi har en konsekvent retorikk», sa Listhaug til TV 2 på Trandum. Denne retorikken hennes diskriminerer i hvert fall ikke. Dagen etter besøket fra Danmark hudflettet Listhaug en av sine egne støttespillere i NRK: «Knut Arild Hareide sleiker imamer oppetter ryggen», mente Listhaug. Godt at hun ikke sa «nedover ryggen», da nærmer vi oss fort grensen for det uanstendige, selv på norsk høyreside. En av mine twitterforbindelser foreslår at KrF overtar tunge-logoen til The Rolling Stones. Men for meg, som ser på det norske politiske spillet med friskt blikk etter utenlandsreisen, så begynner dette samarbeidet å bli absurd.
Var ikke Erna Solberg nettopp i barndomshjemmet til Knut Arild Hareide og koste seg, i faderen, sønnen og samarbeidets ånd? Kunne Listhaug også vært med, smilt til kameraene igjen, mens hun la et tjukt lag brunost på vaflene, og formante foreldrene om å få sønnen til å slutte med denne spyttslikkingen av ledere for fremmede religioner?
Jeg vet ikke hvordan den danske ministeren kom seg til Oslo. Jeg så ikke noe til henne på Danskebåten. Der familieunderholdningen om kvelden inkluderte entusiastiske passasjerer i alle aldere, av alle folkeslag, flere opplagt forskjellige seksuelle legninger, og flere religioner enn en norsk integreringsminister orker å tenke på. Norske verdier er opplagt truet når folk kommer sammen på denne måten og synger «YMCA», mens de danser attpåtil. Men det gjør også verden til et bedre sted.
I Danmark har ikke besøket til Listhaug fått så stor oppmerksomhet. Der er befolkningen fortsatt i sjokk over sin prins Henrik, som føler seg urettferdig behandlet etter mange år uten å bli konge, og ikke vil begraves sammen med Dronning Margrethe i Roskilde Domkirke. Jeg har selv holdt på å havne i jorda i Roskilde ved et par anledninger, og det kan vel ikke være så ille? Prinsen sier at han fortsatt elsker sin dronning, men vil altså ikke ha mer med henne å gjøre etter at de begge er døde. Helt omvendt fra norsk politikk: Her hater regjeringspartiene og støttepartiene hverandre intenst, men bare vent og se om de ikke blir begravet sammen etter stortingsvalget.