Debatt

Slik skaper vi suksesshistorier

Statsministeren etterlyser suksesshistoriene i barnevernet. Jeg etterlyser flere stillinger og anerkjennelse for den krevende jobben som hver dag gjøres av barnevernsansatte.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Statsministeren etterlyser suksesshistoriene i barnevernet. Jeg etterlyser flere stillinger og anerkjennelse for den krevende jobben som hver dag gjøres av barnevernsansatte.

I sin nyttårstale lover statsminister Erna Solberg at regjeringen skal bli flinkere til å fange opp og hjelpe barn som mangler trygge voksne. Samtidig slår hun fast at de som jobber tettest på de mest sårbare barna skal være de mest kompetente. Jeg er glad for at vår statsminister retter søkelyset på dette. Her er mine tre råd til regjeringen.

1. Vi trenger flere stillinger og mer tid

For å skape suksesshistorier slik statsministeren trekker frem ved Christopher Davidsen, trenger barnevernet tid til relasjonsfremmende samtaler i gode omgivelser. Barnevernet skal være en brobygger mellom ungdomstiden og voksentiden. Derfor må vi ha tid til å lytte til både fremtidsplaner og målsetninger.

Vi i barnevernet trenger en reel mulighet til å stå støtt ved siden av når verden raser rundt barnet. Vi trenger tid for å skape et trygt og kvalitetssikret ettervern for unge voksne. Tid skapes ved flere ansatte. For at suksesshistoriene skal skapes må barnevernets mest prekære behov oppfylles. Barnevernet trenger flere stillinger og det er på høy tid at regjeringen lytter til oss som jobber i barnevernet: Vi er for få til å gjøre for krevende oppgaver.

2. Vi trenger en tydelig satsing på kompetanse

De mest utsatte og sårbare barna trenger de mest kompetente voksne. Kompetanse handler imidlertid ikke bare om den enkeltes saksbehandleres kunnskaps- og ferdighetsnivå. Kompetanse må sees i sammenheng med sammensetting av ansatte på arbeidsstedet, og hvordan både medarbeiderne og ledelsen utfyller hverandres kompetanse.

Samtidig handler det om å gi barnevernet tid til å skape en arbeidskultur som er utviklings- og kompetansesøkende. Et godt barnevern må ha tid til å se på egen praksis med et kritisk blikk. Vi må ha tid og muligheten til å gjøre analyser av rutiner og faglige oppdateringer, slik at vi kan lære og utvikle oss – noe vi ønsker.

Det er også på tide at statsministeren begynner å snakke om barnevernfaglig kompetanse når hun taler om hvem som kvalifisert til å jobbe tettest på de mest sårbare barna. Det er kun barneverns- og sosionomutdanningen som oppfyller kravet om barnevernfaglig kompetanse. Fremover bør vi derfor tørre å tenke at 80 prosent av fagstillingene i barnevernet skal være forbeholdt barnevernspedagoger og sosionomer. I tillegg må ansatte med lederfunksjoner være enten barnevernspedagog eller sosionom. Et slik kompetansekrav sikrer en tjeneste som innehar tilstrekkelig og riktig type kompetanse for de mest utsatte barna.

Én måte å sørge for at de ansatte i barnevernet har utdanningen som kreves er å etablere en profesjonsautorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer. En slik autorisasjonsordning for barnevernfaglig kompetanse vil ansvarliggjøre yrkesutøverne i henhold til kompetanse ervervet gjennom utdanning, og sikre at jobben gjøres i samsvar med gjeldende lover og regler.

3. Vi trenger større politisk eierskap til barnevernet

Regjeringens nye trafikklysordning viser at halve Kommune-Norge ikke oppfyller kravene til å følge opp barn og unge. Det lyser rødt for én av seks kommuner i Norge. Det er lett å bli bekymret for de små kommunene i Norge med lite fagmiljø og høy turnover hvor interkommunale samarbeid kan være redningen. Da er det viktig at rådmenn og politikere organiserer samarbeidet i samspill med andre. Et godt barnevern må være forankret i eierskap og krever et fremoverlent politisk lederskap. Departementet bør ta ansvar selv, ved å sørge for styrkede rammer til de kommunale barnevernstjenestene, slik at de ansatte får muligheten til å gjøre en forsvarlig jobb.

De mest sårbare barna trenger de mest kompetente voksne. Det krever at politikerne løfter blikket, tar sitt ansvar og gjør sin plikt for politisk lederskap. Et godt faglig arbeid i barnevernet krever tid, ressurser og politisk vilje. Det er slik vi sammen skaper flere suksesshistorier i barnevernet.

Mer fra: Debatt