20-02-2016

Sløyd og dannelse

Begrepet sløyd har mye historie og tradisjon i seg. Men har det noen berettigelse i dag ?

Begrepet dannelse kom i bruk i Norge fra omkring 1830. I mange år pågikk en debatt om hvilke fag som var best egnet til dannelsesprosessen i den høyere skolen, om det var de klassiske språk eller om det var moderne språk og naturfag. 

Skolereformatoren Hartvig Nissen, som på midten av 1800-tallet var en varm talsmann for det demokratiske dannelsesideal, mente at dannelse like gjerne kunne fremelskes gjennom yrkesfag. Slik ble dannelse et viktig aspekt ved faget sløyd. Det ble etablert som et obligatorisk fag i 1889 og ble kalt håndarbeid for gutter.             Sløyd skulle fremme en god og sunn kroppsutvikling, det skulle lære guttene å lage nyttige ting, utvikle lyst til kroppsarbeid, selvstendighet, orden, oppmerksomhet og flid, kraft og viljestyrke. Foruten dannelse, skulle faget fremme tradisjonshåndverk og skulle bidra til å bygge landet.

Har vi bruk for dannelsesbegrepet i dag?  Jfr gjeldende Opplæringslov skal  ”skolen og lærebedrifta”  fortsatt gi elevene utfordringer som «fremjar danning og lærelyst»For at forskriften og læreplanen i Kunst & håndverk skal gjennomføres er det behov for egnede treverksteder. Dessverre finnes det ikke mange slike utrustede spesialrom rundt om på skolene. 

Begrepet sløyd er utelatt i styringsdokumentene til skolen, men lever i beste velgående i muntlig tale, endog hos dagens unge. I Kunnskapsløftet snakkes det i stedet om arbeid i tre og harde materialer.

Formgiving av gjenstander og bruksformer sentralt og her skal håndverkstradisjonen i faget videreføres. Mao: Sløyd har fortsatt en viktig plass i opplæringen, og i mitt hode eksisterer fortsatt sløydfaget.

Alle som  har snekret en krakk eller stol, forstår hvordan delene henger sammen og er utført.  Når man vet hvordan stolen er konstruert,  forstår dens bærende funksjon, kjenner materialenes historikk og deres fysiske egenskaper, gir det  en slags trygghet.  Det skaper  miljø - og kvalitetsbevissthet . 

Dessuten trengs sløydferdigheter  til reparasjon,  rekreasjon og til  innovasjon.

 

Stortingsmelding  22 (2010/2011) - Motivasjon - Mestring - Muligheter la vekt på at ungdomsskolen måtte bli mer relevant og praksisnær. Dette arbeidet har regjeringen videreført i satsningen Ungdomstrinn i utvikling. Strategien har som mål å utvikle bedre praksis for klasseledelse og undervisning i regning, lesing og skriving. De overordnende målene for grunnopplæringen er at alle skal inkluderes og oppleve mestring, - alle skal beherske grunnleggende ferdigheter og  alle skal fullføre videregående opplæring .

Bra, men jeg etterlyser en mer konkret strategi for hvordan heve status og interesse for yrkesfag og hvordan praktisk kunnskap i større grad kan introduseres som likeverdig med akademisk kunnskap, allerede på ungdomstrinnet, - slik det het i stortingsmeldinga, som lå til grunn.

 

Foreldrenes holdninger påvirker ungdommenes valg: ”- Ønsker du å bli snekker, sier du? Nei, du bør da utnytte evnene dine bedre…”. Mange norske ungdommer frarådes av sine foreldre å velge yrkesfag. Det er liksom ikke fint nok. Håndverk og kroppsarbeid har fått lav status.  - Vi får andre grupper, arbeidsinnvandrere, fra  bl.a Baltikum, til å utføre håndverksarbeid for oss. Det foregår en    ” qatar-ifisering» av de manuelle fagene, hevder Thorbjørnsen i essayet ”De manuelle”.

Likevel vil Norge mangle tusenvis av fagarbeidere i årene som kommer. Derfor må vi fremsnakke håndverket i tida fremover. Tidlig innsats må til, - sløydfaget må styrkes, spesielt på ungdomsskolen.

 

Pisa-rapportene som viste at norske barn er under gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag har fått stor betydning for skolemyndighetenes prioriteringer, mens de fagene som ikke er direkte Pisa-målbare er blitt satt på sidelinjen. Kun én av tre K&H-lærere under 30 år har studiepoeng i faget (!), viser undersøkelse foretatt av SSB i 2014. Av de obligatoriske fagene i grunnskolen er det ingen fag der unge lærere har så lite formell utdannelse. - Det faktum at studentene i dag generelt kan mindre enn for bare fem-seks år siden, bare forsterker problemet med ufaglærte lærere, sier Lennart Johansson ved Høgskolen i Oslo Akershus. De estetiske fagene er heller ikke obligatoriske i lærerutdanningen og velges derfor bort av studentene.

 

Regjeringens utredning ”Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser” (NOU 2015:8) legger vekt på at de praktiske og estetiske fagene må styrkes i fremtidens skole. Det hilses velkommen av skole og næringsliv. Disse fagene representerer mange innganger til elevenes læring og bidrar derfor i stor grad til tilpasset opplæring i en inkluderende skole og til elevenes skolemotivasjon. Og en vesentlig inngang til å velge en praktisk yrkesvei går via sløydfaget.

Kunst & håndverk må gjøres obligatorisk i lærerutdanningen og det må innføres kompetansekrav på linje med norsk, engelsk og matematikk for å undervise. Morgendagens samfunn kommer til å trenge flere, ikke færre entreprenører. Likeledes trengs flere sløydlærere, ikke færre. Og for å ivareta kulturarven trengs flere håndverkere.

Et Ungdomstrinn i utvikling innebærer en undervisning som styrker de nevnte praktiske ferdighetene. Derfor må sløydfaget gjenreises for å ”fremje danning og lærelyst”.

- Det kreves et godt intellekt for å bli en god håndverker, sier kulturformidler Dag Oppen Berntsen, -  men trening må til. Parolen er dermed klar: Få høvelbenken tilbake i skolen!


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!