SIER NEI: Prinsipprogramkomiteens leder Jan Tore Sanner la fram forslag til resolusjon om bioteknologi på Høyres sentralstyremøte mandag. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

SIER NEI: Prinsipprogramkomiteens leder Jan Tore Sanner la fram forslag til resolusjon om bioteknologi på Høyres sentralstyremøte mandag. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

14-02-2018

Skremselsbilder av eggdonasjon

Når framtida ser skummel ut, kan det være fristende å knytte et bind for øynene og holde fast ved det gamle.

Er det skadelig for et barn å bli født av en mor som ikke er dets genetiske mor? Det spørsmålet har Høyres prinsipprogramkomité kvernet på, før de tvilte seg fram til et nei til eggdonasjon denne uka. Dette på tross av at sterke krefter i partiet ønsker å åpne for at kvinner lovlig skal kunne donere og motta egg. Diskusjonen om eggdonasjon ble utsatt under partiets forrige landsmøte, men i april skal Høyre omsider bestemme seg om de vil støtte KrF og Senterpartiets nei, eller om de vil slutte seg til de andre stortingspartienes ja.

Eggdonasjon er ikke lov i Norge, men likevel fødes det mange eggdonorbarn. Et kjapt google-søk viser klinikker i flere europeiske land som retter seg mot norske ufrivillig barnløse. I fjor kunne Aftenposten fortelle at det siden 2009 er unnfanget mer enn 400 barn enten med vanlig fertilitetsbehandling eller med eggdonasjon fra russiske kvinner. En klinikk i St. Petersburg lover 80 prosent av pengene tilbake dersom det ikke fødes et levende barn etter eggdonasjon. Klinikken har en liste over norske privatklinikker som kan tilby før-behandling, og arrangerer til og med et eget seminar i Oslo i mars.

Praksisen med norske kvinner som får innsatt egg i utlandet, later ikke til å bekymre flertallet i Høyres prinsipprogramkomité. De mener norsk lov må utformes etter hva vi som nasjon mener er rett, og de sier derfor nei til eggdonasjon fordi de tenker på barnets beste. Barn skal aldri være redskap for voksne.

De færreste er uenig i det. Men når argumentet «barnets beste» brukes, må en også evne å argumentere for hva som faktisk er til det beste for barnet, og hvordan dette eventuelt trues. Barn har rett til å vite hvem sine genetiske foreldre er. Derfor har vi heller ikke åpnet for anonym donasjon av sæd i Norge. Leder for Høyres prinsipprogramkomité, Jan Tore Sanner, mener det rammer barnets trygghet dersom det skulle hatt én genetisk mor, og en annen mor som har båret det fram. Hvordan dette konkret gjør et barn utrygt har han imidlertid ikke klart å få fram.

Adopterte barn har én genetisk mor, og en mor som de vokser opp med. To mødre, altså. Forskjellen for et eggdonorbarn er at den moren de vokser opp med også har født barnet. Det er ikke flere mødre inne i bildet enn to. Hva er da forskjellen for barnets trygghet?

Vi finner flere andre fryktbaserte argumenter mot eggdonasjon. Kvinnefronten har begrunnet sitt nei med at kvinnens kropp ikke skal være til for andre enn kvinnen selv. Absurd nok blir konsekvensen av denne argumentasjonen at kvinner ikke skal kunne få bestemme om de skal kunne donere egg til andre. At sårbare kvinner enten kan føle press om å donere, eller gjøre det for penger, er en forståelig bekymring. Men en forutsetning for eggdonasjon må være at vi har et faglig apparat rundt som kan fange opp tilfeller der det er fare for utnytting.

Det har vært spekulert i hvorvidt Høyre utsatte sin beslutning om eggdonasjon i fjor, fordi de ikke ville miste støtten fra KrF. KrF advarer sterkt mot eggdonasjon fordi de frykter det kan føre til kjøp og salg av designerbabyer, og dessuten åpne opp for surrogati.

Denne argumentasjonen bygger på prinsippet om at hvis vi åpner døra for én ting, kommer det automatisk andre ting med. Litt som når du åpner et stappfullt klesskap for å finne en genser, og det ramler ut to bukser i tillegg. Det unngås imidlertid hvis skapet er ryddig. Det er fullt mulig å tillate eggdonasjon i ordnede former, der fagfolk får gjøre en grundig vurdering av hvert enkelt tilfelle. Det må selvsagt stilles krav til både eggdonorer og mottakere.

Familier finnes i mange former. Andre konstellasjoner enn mor, far og barn kan framstå som litt rart og fremmed for noen. Og det som er uvant er gjerne forbundet med skepsis. Problemet er at spørsmål som utfordrer idealer og etikk kan bli såpass vanskelige at mange reagerer med en berøringsangst. De vil helst lukke øynene. Og det kan være trygt å hvile seg til argumentasjon som støtter det vi kjenner til. Derfor er debatten om bioteknologi preget av skremselsbilder. Skal vi få et samfunn der man kan gå til en klinikk og shoppe i genmateriale med mål om å skape en superbaby? Ja, selvsagt er det teknologisk mulig å få et slikt scenario. Men det fordrer at helsevesenet vårt og helsemyndighetene ønsker å legge til rette for nettopp det, og at vordende foreldre også har den motivasjonen. Det er tvilsomt at det er agendaen til et flertall.

Til sjuende og sist handler et barns trygghet om foreldrenes evne til å gi omsorg. Et utgangspunkt der voksne mennesker ber om hjelp til å få barn, bør anses som godt. Barnet er trolig virkelig ønsket. Det er ikke gitt at et barn som fødes av sin genetiske mor får en tryggere barndom enn et eggdonorbarn.

Å åpne opp en dør og gi frihet og muligheter krever tillit til at mennesker kan ta gode avgjørelser. I argumentasjonen mot eggdonasjon råder det dessverre en ødeleggende mistillit til både fagfolk i helsevesenet og til kvinners evne til å ta de rette valgene.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!