Er veien til en bedre skole rett og slett å bare flytte litt rundt på ungdommene som går der? Noen ser ut til å mene det. I et mye omtalt Dagsnytt 18-innslag i mars sa lektor Simon Malkenes at «mitt poeng er at man må redistribuere eller omfordele ungene – slik at man har like mange svake og sterke på flere skoler».
Siden har flere tatt til orde for å endre inntakssystemet for de videregående skolene i Oslo, slik at det baseres på bosted og geografi. Angivelig fordi det kommer til å løse problemene med store forskjeller mellom de ulike skolene.
I dag foregår inntaket ved såkalt «fritt skolevalg» – altså at elevene kommer inn på forskjellige skoler ut fra hva slags karakterer de fikk da de gikk ut fra ungdomsskolen. Påstanden er at dette skaper A- og B-skoler, der noen fylles opp av lærevillige eliteelever, mens andre invaderes av skoletrøtte rabagaster som kaster stoler og spiser reklamedrops til lunsj, for å parafrasere Dagsnytt 18-innslaget. Hva i alle dager som får folk til å kategorisere og karakterisere ungdom på denne måten, på riksdekkende TV, er en annen diskusjon. Men den type omtale gir neppe noe løft for de elevene som trenger det mest. De som omtales som «svake» og «problemer», og som i mange tilfeller har fått høre at det er nettopp det de er, helt fra de var små.
Oslo er en delt by. Så delt at det helt bokstavelig går på liv og helse løs. Tall og statistikk forteller den samme historien som vi kan se med våre egne, hver dag: Forskjellene er store, de øker og de er systematiske. En mann som bor i Sagene bydel, har en forventet levealder på 71,5 år. I Vestre Aker lever en gjennomsnittsmann til han er 81 år.
I hele Oslo har halvparten av befolkningen høyere utdanning, men på Stovner gjelder dette bare 23 prosent. I Gamle Oslo regnes hvert tredje barn som fattig. I samme bydel er frafallet i videregående på 39 prosent. På Grünerløkka er tallet 34, mens i Vestre Aker faller 12 prosent fra. I vest ligger sysselsettingen godt over 70 prosent, mens den er rundt 50 prosent flere steder i øst. Snittformuen på Frogner er på halvannen million, mens den er på 360.000 i Søndre Nordstrand. I Vestre Aker har en innbygger i snitt tre millioner i formue. Selv om like mange får kreft i øst som i vest, er det langt flere som dør av sykdommen i øst. I Frogner døde 150 av 100.000 i året. På Sagene var tallet 250.
Sånn kunne vi fortsatt. Poenget bør være ganske åpenbart: Vil du leve et kort og vanskelig liv med dårlig helse og lite penger, bør du håpe at du ikke blir født og vokser opp på vestkanten i Oslo. Og nei, alt dette handler ikke om innvandring, selv om det er en del av bildet.
Hvilken betydning har dette for debatten om inntakssystemet i videregående skole – og ønsket om å «redistribuere eller omfordele ungene»? Dagens ordning med karakterbasert inntak fungerer ikke perfekt. Det «frie» skolevalget er ikke like fritt for alle. Men det vil ikke ha noen særlig praktisk effekt å gå over til et inntakssystem som baserer seg på geografi. Professor i sosiologi Marianne Nordli Hansen skriver i artikkelen «Segregering og ulikhet i Oslo-skolen», i antologien «Oslo – ulikhetenes by»: «Hvis målet er at elever med ulik bakgrunn skal møtes i skolen, oppnår man ikke dette med en skole basert på geografisk tilhørighet i byer hvor det er en sterk tendens til at ulike sosiale grupper bor atskilt, slik som i Oslo».
Oslo har endret inntakssystemet før. Faktisk ble det endret hele sju ganger i perioden 1982 til 2012. Det mest påfallende funnet er at ulikhetene mellom elevgruppene på forskjellige skoler i Oslo holder seg godt. En evaluering viste at elevene med høyest karakter ble mer segregert ved geografisk opptak. De med lavere karakterer ble derimot litt mer spredt, men ikke mye. Konsentrasjonen av elever med ikke-vestlig bakgrunn ble større.
Det som omtales som et skoleproblem er egentlig noe annet: Et klasseproblem. For å gjøre Oslo til en mindre delt by, må politikerne nærme seg hele problemkomplekset med et langt større alvor enn det denne vårens debatt har lagt opp til. For all del, det kan sikkert være fristende å ønske seg andre elever enn de man har. Det finnes garantert elever som ønsker seg andre lærere enn den de har, også.
Inntil noen finner opp et genialt inntakssystem til videregående skoler som fjerner alle klasseskiller i Oslo med et pennestrøk, kan vi ha en debatt med et litt annet premiss. Det kan for eksempel være en idé å ta utgangspunkt i virkeligheten. Og å innse at dersom en skole ikke evner å jobbe godt med de elevene som går der, er det ikke ungdommenes skyld. Oppgaven er å lage den beste skolen for de elevene som faktisk går der. Da er ikke riktig svar å ønske seg andre elever.