ELEVER: Globale medborgere handler lokalt og tenker globalt, skriver Mette Bjørkaas. Ifølge de nye læreplanene skal elevene nå få kompetanse om Norden, det nasjonale og det lokale. FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Skolen stenger døra til verden

Elevene skal få kompetanse om Norden, det nasjonale og lokale.

Hver dag blir norske elever utsatt for verden. Gjennom sosiale medier, venner, film, musikk og litteratur, for å nevne noe. Verden er en del av elevene, og elevene en del av verden. Da er det et paradoks at fremtidens klasserom skal stenge døra til verden.

Fagfornyelsen og de nye læreplanene skal gi elevene kompetanse til å møte og løse fremtidens utfordringer. Skal vi tro Kunnskapsdepartementet, vil disse utfordringene følge Norges landegrenser. I det siste utkastet til de nye nasjonale læreplanene, som nå er ute på høring, er det globale perspektivet fraværende og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema har mistet sin tyngde. I stedet skal elevene få kompetanse om Norden, det nasjonale og det lokale.

Fagfornyelsen er den største endringen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006. De siste 13 årene har verden blitt mindre, landegrensene mindre synlige og verdenssamfunnet har samlet seg om flere felles mål, som FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Da er det synd at de nye læreplanene bygger en mur rundt norske elever og det samfunnet som de i fremtiden skal lede.

Fremtidens utfordringer kjenner ingen landegrenser. Det er klimaendringene et eksempel på. I forrige måned demonstrerte 40.000 norske elever for klimaet. «There is no planet B» var ett av slagordene som flere elever hadde skrevet på bannere og plakater. Elevene i klimastreiken viste tydelig at de ønsker å ta ansvar for fremtiden. De ønsker å gjøre noe for fremtiden. De er globale medborgere, for det kreves et globalt samarbeid om skal vi finne løsninger på utfordringene. Globale medborgere handler lokalt og tenker globalt, akkurat slik skoleungdom gjorde under skolestreiken for klima.

Hvert år møter FN-sambandet 100.000 barn og unge. De er nysgjerrige på verden. Det er stort engasjement og en utforskertrang rundt det som rører seg der ute. Lærere forteller om blomstrende elever som ellers sjelden engasjerer seg. De nye læreplanene skal gi utforskende elever som ser sammenhenger. Internasjonale samarbeidsplattformer som FN og EU har sammenheng med utviklingen i det norske samfunnet og indirekte påvirkning på mannen i gata. La elevene få utforske hvilke sammenhenger det er mellom det lokale, nasjonale og globale. Dette er noe som engasjerer og som skaper nysgjerrighet, i tillegg til en forståelse av den verden som elevene er en del av.

Internasjonal forståelse og kunnskap verdsettes og er etterspurt i høyere utdanning og yrkeslivet. Kunnskapsdepartementet holder i disse dager på med Stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som skal være ferdig ved årsskiftet 2019–2020. I dag er 16 prosent av norske studenter i høyere utdanning på utveksling i utlandet, noe regjeringen mener er for lavt. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil at 50 prosent av norske studenter skal få en smak av studentlivet i et annet land enn Norge. I en pressemelding i oktober 2018, uttalte Nybø at internasjonal erfaring i studietiden gir store muligheter både for den enkelte studenten og for samfunnet. Allerede i 2015 lanserte tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ideen om at utveksling kan bli regelen, i stedet for unntaket. Bør ikke da det globale stå på timeplanen allerede i grunn- og videregående skole?

FN-sambandet mener læreplanene som er ute på høring frem til 18. juni ikke er fremtidsrettede nok. Fremtiden krever bærekraftig tankegang og løsninger. I det siste utkastet til læreplaner trosser Kunnskapsdepartementet fagpersoner og reverserer bærekraftig utvikling. Elevene må få handlingskompetanse for bærekraftig utvikling – de må gis kunnskap om hvordan vi kan leve godt i dag, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. Da må bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema tydeligere inn i kompetansemålene. Det fordrer at det globale aspektet også kommer tydeligere inn.

Sammen vil dette gi globale medborgere som er rustet til å møte morgendagens utfordringer, og som er med på å finne løsningene som vår generasjon ikke engang har på tegnebrettet i dag. Først da vil vi få en skole som gir fremtidens generasjoner den kompetansen de trenger i sin hverdag. Og de nye læreplanene vil ikke måtte bli erstattet av en læreplan B etter få år.


nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!