Den konservative statsministeren Benjamin Disraeli var den første som på en humoristisk måte satte ord på bruken av statistikk for å understøtte svake argumenter. «Det finnes løgn, forbannet løgn, og statistikk.» I Dagsavisen er skolebyråd Inga Marte Thorkildsen fra SV på glattisen når hun tyr til statistikk for å begrunne beslutningen om å skrote ordningen med skriftlige halvårsvurderinger. Hun påstår dessuten at Høyre er uten tillit til lærerne. Det er en urimelig påstand. Det er byrådets skolepolitikk vi ikke har tillit til.
Høyre vet at Oslos lærere har vært, og er, helt avgjørende for at Osloskolen har blitt ledende i Norge. Men skolen er ikke til for lærerne. Den er til for elevene. Høyre mener byrådet begår en stor feil når de lar det være opp til hver enkelt skole å bestemme hvordan de faglige tilbakemeldingene til elevene skal utformes og presenteres. Byrådet kaller det Tillitsreform. Høyre kaller det politisk ansvarsfraskrivelse.
Det er noe nesten komisk over statistikken skolebyråden bruker for å begrunne avgjørelsen om å fjerne kravet om skriftlige halvårsvurderinger. Hun finner det urimelig at Høyre vil «tvinge 32 % av rektorene til å bruke en vurderingsform de ikke mener er det beste for elevenes læring.». Tvang? Når 68 % av rektorene på 1.–4. trinn og 75 % av rektorene på 5.–7.trinn ifølge Utdanningsetatens undersøkelse mener skriftlig halvårsvurdering i matematikk og norsk er det beste for elevene, mener vi flertallets mening skal veie tyngst. Slik er det i et demokrati.
Byråden lytter ikke til elevene og deres foresatte når hun avskaffer ordningen med skriftlige halvårsvurderinger, og omtaler ordningen som en tidstyv. Lærerne må forberede seg godt før de halvårlige samtalene med elever og foresatte. Uavhengig av om de skriver ned sine vurderinger for eget bruk, eller for å sende dem fra seg. Når etatens undersøkelse viser at det er dagens «tungvinte og lite brukervennlige» tekniske løsning som trolig er den egentlige tidstyven, mener Høyre det ville vært mer fornuftig å finne en bedre teknisk løsning enn å skrote en ordning som fungerer.
Selv om byråden hevder det motsatte, så finnes det forskning som viser at det særlig er de faglig svake som har størst utbytte av skriftlige tilbakemeldinger. Jeg utfordrer derfor byråden på nytt til å dokumentere at elevene i Osloskolen lærer mer av muntlige enn skriftlige vurderinger.