Bruk av kortreist trevirke til hus og andre bygg er fantastiske, og varige klimatiltak. Det gir også stor effekt å bruke skog til fremstilling av nedbrytbar plast og andre avanserte, høy verdi materialer som i dag lages fra petroleum, betong eller stål. Men å helle saktevoksende nordisk skog i tanken på den norske bilparken, slår ikke bra ut på klima. Det frarådes nå i stadig flere livssyklusanalyser og klimaberegninger. Egentlig burde hvert eneste tre (bortsett fra de som trengs til materialer) få stå og bygge opp karbon i biomasse og jordsmonn. Da kan de fortsette å fange karbon fra luften nettopp de mest presserende neste 100 årene.
Den mest lovende typen biodrivstoff kommer fra alger, særlig marine makroalger, også kalt dyrking av tang og tare. De krever ikke noe land-areal, og stjeler ikke biomasse fra hverken skog eller jordbruksarealer. Storskala dyrking av tang og tare kan brukes som biomasse til mat, dyrefôr, medisiner, kjemikalier og bioenergi. Internasjonalt er det en raskt økende interesse for tang og tare som råstoff. Trondheim-selskapet Seaweed Energy Solutions gjør mye spennende her. Siden tang og tare kan dyrkes uten bruk av matjord, ferskvann og lite eller ingen gjødsel, er dyrking av alger og tang mer bærekraftig enn biomasse fra skog og landbruk.
For øvrig blir vind- og sol-energi fremover suverent best, billigst og mest demokratisk. Det kan lages desentralt, særlig i de landene som trenger vekst i energi mest, og som i dag fyrer med kull. Den smarte veien fremover i dette århundret er elektrifisering av all transport og oppvarming samtidig med at sol og vind erstatter fossil kraftproduksjon. Hvis økte drivstoff avgifter ikke er politisk mulig i Norge, bør regjeringen og Stortinget isteden øke tilskuddene til og fremskynde elektrifisering av transport, produksjon og oppvarming. Å putte nordisk skog på tanken er dårlige tanker.