Valgresultatet produserte tre blokker som hver for seg ikke får flertall og som ikke vil samarbeide med hverandre. Begge de største partiene har lansert forslag for å bryte blokkpolitikken, men så lenge ingen partier er villige til å flytte på seg, er alle like langt: Socialdemokraterna forsøker å lokke sentrumspartiene Centern og Liberalerna over til venstresiden for å danne en rødgrønn sentrumsregjering, men sentrum vil ikke bryte det borgerlige samarbeidet. Den borgerlige Alliansen har på sin side forsøkt å lokke Socialdemokraterna med på et blokkoverskridende samarbeid som statsminister Löfven sa tvert nei til. Og ingen vil snakke med den tredje blokken, Sverigedemokraterna.
Regjeringsfloken i Sverige har gjenklang fra trøblete regjeringsforhandlinger i en lang rekke europeiske land de siste årene. Fellesnevneren er at de nye høyrepopulistene skaper rot i systemet. Det tradisjonelle blokksystemet fungerer ikke lenger når det kommer en tredje kraft inn fra siden som ingen vil samarbeide med. Å unngå høyrepopulistene og samtidig få på plass flertallsregjeringer har ført til langvarige og vanskelige forhandlinger, og ofte skjøre og unaturlige regjeringssamarbeid.
Det er spådommen for Sverige også når den nye Riksdagen møtes for første gang i dag for å velge ny talmann, svenskenes stortingspresident. Valget illustrerer den historisk vanskelige parlamentariske situasjonen. Det som normalt er en post som går til det største partiet i den største blokken, ligger nå an til å bli en kamp. Valget blir avgjørende for hvilken retning Sverige skal gå i den neste mandatperioden siden det er talmannen som foreslår statsministerkandidat. Det finnes bare én vei om Sverige fortsatt skal styres uten høyrepopulistenes støtte. Til venstre. Å gå til høyre vil måtte bety å åpne opp for Sverigedemokraterna, den borgerlige Alliansen kan ikke få flertall uten dem.