Manspreading kalles det når noen, ofte menn, tar seg til rette på trikk, bus, tog eller bane og legger beslag på to eller flere seter, der de breier seg ut, mens andre følgelig må stå. Dette er selvsagt irriterende, men det er det jaggu mye annet på reisen som også er. Det virker nesten som om den kollektivreisende delen av befolkningen mister stadig mer av sin folkeskikk. Du har sikkert opplevd passasjerer som går på toget før du kommer deg av? Raringer som tar med seg sykkel på en stappfull trikk i rushet og går av på neste stopp? Eller voksne mennesker med beina i setet? Og studenten som ikke tar av seg ryggsekken, men heller dulter den borti alle oss andre - hele turen?
Og bare sånn at det er klart, du kan ikke stå med sekken på ryggen. Du må ta den av og holde den i hånda eller sette den på gulvet - og nei, det er ikke greit å sette sekken på setet ved siden av deg.
Og folkens; når det kommer på en barnevogn skal man reise seg fra klappsetet og gi plass til vognen, ikke late som ingenting og tvinge mor (eller far) og barn inn i midtgangen der de sperrer for både fluktvei og av- og påstigning. Og selv om bussen kanskje er rød, er det ingen telefonkiosk. Vi ønsker ikke å delta i samtalen din, særlig ikke om den starter med de berømte ordene, «Nei, ikke noe. Bare snakk du». Og ja, du bør reise deg for eldre.
Her forleden tok jeg banen i Oslo, ja T-banen altså, til jobben. Jeg starter til vanlig kontortid om morgenen. Litt overrasket ble jeg jo da det kom på en kar med en stor pizza. Og det må jeg si, pizzalukt er ikke fristende rett etter tannpussen, særlig ikke med all den hvitløken i tillegg. Men da han så begynte å spise pizzaen stående i den relativt fulle vogna, med rømmedressing rennende ned til albuen, slafsing og smatting, måtte jeg se meg om etter et skjult kamera. Seriøst? Eller ser?!, som min niese ville sagt det. Pizza, kebab og burger er ikke greit, om det ikke er i restaurantvognen på toget da.
Det er NSB, Ruter og alle de andre som driver med kollektivtransport sitt ansvar at folk oppfører seg på deres vogner. Det var en gang da trikken i Oslo hadde en konduktør for eksempel - en som tok betalt, hjalp passasjerer med barnevogn på og av og sa ifra til bråkebøtter om det var behov for slikt. Det var en annen stemning på vogna da. Men det som kanskje er verst er alle de ubetjente stasjonene til NSB og Ruter som forfaller, tagges ned og visner bort foran øynene våre - helt uten tilsyn. Hva er dette for en slags ansvarsfraskriving? Vi trenger ikke dra lenger enn til London, så er stasjonene betjente og det er fullt mulig å få hjelp, spørre noen om veien eller bare føle seg tryggere når det er betjening på holdeplasser og stasjoner. For om noe skulle skje, er de reisende overlatt til den selvjustisen som eventuelt skulle eksistere på vogner og perronger. Hvem skal si ifra til han som står og røyker der borte for eksempel? Hvem ber han med beina på setet om å flytte seg? Nei, da er det lettere å bare himle med øynene og skule bort på den egoistiske drittsekken som tror han sitter hjemme i stua.